Kritikken mot russiske styresmakter aukar etter fleire brutale angrep mot journalistar. Tre journalistar har vorte overfalle dei siste dagane.
– I går opererte dei sonen min, men det er for tidleg å snakke om betring, seier Vladimir Kasjin.
I helga vart sonen hans Oleg overfalle utanfor huset sitt i Moskva. To menn slo laus på Oleg Kasjin med eit jernrør. No ligg journalisten i kunstig koma på sjukehus med brot i bein, fingrar og kjeve.
- LES ÒG:
- LES ÒG:
Forverring for journalistar
Dette er berre eit av mange angrep mot journalistar i Russland.
– Vi veit om 100 angrep berre sidan 2005, seier Ernest Sagaga i den Internasjonale journalistføderasjonen.
Og den siste tida har det vore ei forverring.
– Det er ei rekkje døme på journalistar som har vorte banka opp, trakassert, og enda på sjukehus, dei vert trua, og i enkelt-tilfelle vert altså journalistar drepne, seier generalsekretær i Helsingforskomiteen Bjørn Engesland.
- LES ÒG:
- LES ÒG:
Gjerningsmennene går fri
Kritiske journalistar lever farleg, medan gjerningsmennene sjeldan vert stilt til ansvar.
– Ein har ikkje klare gode døme på at ein har kome til botn i nokon av dei sentral sakene. Framleis veit ein ikkje kven som tok livet av Anna Politkovskaja i 2006. Og det er ei rekkje andre saker der det er uvisse om kven som står bak, seier Bjørn Engesland.
Etter angrepet på Oleg Kasjin lovde president Dmitrij Medvedev at gjernings-mennene skal bli funne og straffa.
– Uansett kven som står bak skal han verte straffa, sa Dmitrij Medvedev.
Men Engesland trur ikkje på lovnadene frå presidenten.
Hør ham her:
– Han har sagt det før, og førebels har vi ikkje sett konkrete resultat av denne type signal, det er berre retorikk frå den russiske presidenten.
- LES ÒG:
Auka press mot presidenten
Frå før har russiske journalister og redaktørar kravd betre tryggleik. Np stiller ei rekkje store internasjonale organisasjonar seg bak kravet.
World Association of newspapers representerer 18 000 publikasjonar i 120 land. I eit brev til den russiske presidenten krev dei betre tryggleik for journalistar. Den internasjonale journalistførerasjonen har 600 000 journalistar i ryggen - dei har lansert ein kampanje for at desse angrepa skal etterforskast.
– For å sikre at alle sakene som har vore uløyste så lenge, endeleg kan verte løyste i retten, Ernest Sagaga.
Helsingforskomiteen etterlyser handling.
– Det er ikkje samsvar mellom det som vert sagt på høgste politiske nivået, og det som skjer ute i samfunnet. Der går det føre seg overgrep og drap.