Med lokalkulturen i sentrum

I de siste fire årene i rødgrønn regjering har Senterpartiet ønsket å være vaktbikkja som ser til at det rødgrønne kulturløftet har en tydelig lokal og regional innretning.

Mild øremerking

I utgangspunktet ønsker Senterpartiet at kommunene skal få styre sine kultursatsinger uten for mye innblanding fra sentrale myndigheter.

Problemet har vært at når kommunepolitikere ser seg nødt til å foreta harde prioriteringer i en skral kommuneøkonomi, så har kultur ofte vært det første som er blitt skjøvet inn en forhåpentlig lysere fremtid.

Løsningen som nå blir diskutert internt i partiet, er å stille investeringsmidler til rådighet for kommuner som ønsker å satse på kultur. Det er dette senterpartistene kaller en mild form for øremerking.

Med investeringsmidler som gulrot fra sentralt hold vil ikke lenger kommunene kunne skyve sykehjemsplasser og andre verdig trengende foran seg som argument for ikke å bygge nye kulturbygg eller å sikre kulturskoletilbudet. Denne modellen har med stor suksess vært praktisert på barnehageutbygging.

Momsfritak

I det første kulturløftet kunne Trond Giske føle seg helt sikker på støtte fra Senterpartiet så lenge regionale og lokale kunstinstitusjoner fikk ordentlige påplussinger på budsjettet. Et regionteater som Rogaland Teater kunne juble over fire millioner ekstra på fjorårets budsjett. De regionale filmfondene fikk helt nye økonomiske muskler til å sette i gang filmprosjekter, med filmen om «Knerten» som et siste eksempel.

Store lokale kulturaktører som regionteatre og symfoniorkestre var blant de store vinnerne på kulturbudsjettet i fjor. I det andre kulturløftet ønsker Senterpartiet å ta ned bevillingene på grasrotnivå. I likhet med Kristelig Folkeparti vil Senterpartiet at frivillige organisasjoner skal få momsfritak, noe de ennå ikke har fått gjennomslag for i regjeringen.

• Les KrF vil gi sponsorer skattefritak

Helsebringende

«Kultur skal gi livskraft til både mennesker og samfunn», skriver partiet i sitt handlingsprogram. Tanken om at kultur kan gi menneske både livskraft og bedre helse er i større grad et tema for Senterpartiet enn hos andre partier.

Som et konkret eksempel på at kultur kan være helsebringende nevner partiet satsingen «Natur-Kultur- Helse» i Akershus, hvor frivillige har gått sammen for å gi et aktivitets- og kulturtilbud til folk som sliter i livene sine. Denne formen for kulturell nestekjærlighet på lokalplan vekker gjenklang og sympati i Senterpartiet.

En gang i tiden, på den tiden da Senterpartiet fortsatt het Bondepartiet, var stortingsrepresentantene svært uvillige til å bruke mer penger enn strengt tatt nødvendig, og kunstnere kunne se langt etter både lønn og stipend.

I dag er Senterpartiet smertelig klar over at hverken bønder eller andre i distriktene kan ikke leve av natur alene. Kjernevelgerne til partiet har fortsatt en liten gård et eller annet sted i Norges land.

Å dyrke

Ordet kultur kommer opprinnelig av gresk, og betyr å dyrke. Kjernevelgerne i Senterpartiet har i større grad enn andre yrkesgrupper en følelse av kulturell tilhørighet til den gården de driver, en gård som gjerne har vært i familien i generasjoner.

• Les Sp vil slå et slag for historiefaget

Sett i lys av dette er det ikke rart at Senterpartiet nå går inn for å styrke historieundervisningen i skolen, som et ledd i et større dannelsesprosjekt. I et postmoderne og stadig mer sentralisert samfunn ønsker Senterpartiet å minne oss alle om at det ikke er mer enn et par generasjoner siden vi alle var bønder.

Nå vil de at vi skal stikke fingeren i jorden, og finnet ut hvor og hvem vi er.