Sfinksen er en blanding av løve og menneske, gravd frem fra sanden på attenhundretallet.
Nå forvitrer fabeldyret, og det er ingen tvil om at menneskene har en rolle i dette her, ifølge Christopher Prescott. Han er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
– Sandstormene og vindstormene øker i intensiteten, så er det perioder som veksler mellom sterk nedbør og mer intens hete. Sfinksen kommer ikke til å være gjenkjennelig for framtidige generasjoner, så alvorlig er det, sier Prescott.
Det er ikke bare ekstremværet som ødelegger en av verdens mest kjente kulturskatter.
Eksosen fra turistbussene som står og spyr ut daglig og lekk fra kloakken som trekker inn i undergrunnen og i kalksteinen har også en negativ effekt på Sfinksen, forteller Prescott.
Han mener det haster om vi ønsker å redde kulturarven vår.
– Jeg tror vi blir nødt til å ta noen krisegrep for å bestemme hva som skal prioriteres, hva som er viktig og hva vi må innse kommer til å gå tapt.
På FNs klimatoppmøte i Egypt diskuterer de ødeleggelse av verdens kulturarv. – Grunn til bekymring, sier Norges riksantikvar.
Dronning Sonja brukte lang tid hos Sfinksen da hun besøkte pyramidene på Giza-platået utenfor Kairo i 2006. Nå frykter man at senere generasjoner ikke vil få samme mulighet.
Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, er på Unescos verdensarvliste. Klimaendringer truer den fargerike bryggen.
Venezia er en av verdens mest populære turistmål, med sine trange gater og mange gondoler langs lagunen. Nå er det ikke lenger lov for cruiseskip å seile inn i byens lagune.
Great Barrier Reef er verdens største levende struktur på planeten. Så stor at det er den eneste levende tingen som kan sees fra verdensrommet. Høyere vanntemperatur truer korallrevet.
Pyramidene i Giza står stolt i utkanten av Egypts hovedstad. Der har de stått i siden tiden rundt 2580-2560 f.Kr. Ekstremvær som følge av klimaendringer truer de verdenskjente pyramidene.
Klimatoppmøte tar opp kampen
Pyramidene i Egypt, Bryggen i Bergen og flere norske fjorder står alle på Unescos verdensarvliste, som inneholder mer enn 1000 kultursteder og naturområder i hele verden.
Riksantikvar Hanna Geiran mener det er grunn til å være bekymret for kulturarven.
– Når vi ser hvordan klimaendringene påvirker kulturminner verden over, også i Norge, så er dette noe vi jobber mye med.
Under FNs klimatoppmøte, COP27, er ødeleggelse av kulturarv en del av temaet i forhandlingene som kalles «tap og skade», opplyser Klima- og miljødepartementet i en e-post til NRK.
Det er mange byer og naturområder i verden som er utsatt, forteller Geiran.
Riksantikvar Hanna Geiran er bekymret for verdens kulturarv.
Foto: Trond Isaksen– Det er klart det er monumenter som vi alle kjenner til, for eksempel Venezia som har hatt veldig store og hyppige flomhendelser. Og vi ser på The Great Barriere Reef i Australia, der det også er store ødeleggelser fordi vannet er blitt varmere.
Fokus på cruisenæringa
Unesco er til stede under klimakonferansen og forsøker å finne tiltak som kan skåne verdensarven. Geiran forteller at man i Norge jobber med å minske skadevirkningene av for eksempel cruiseturismen, i likhet med Venezia.
Der har de bestemt at cruiseskip ikke kan gå inn i lagunen. Det samme gjelder i Norge fra og med 2026, hvis skip går på den såkalte blårøyken, altså diesel, sier Geiran.
Klimaendringers påvirkning på kulturarv er et prioritert innsatsområde for Norge, ifølge Klima- og miljødepartementet.
– Under COP27 håper Norge at man kommer framover i arbeidet med finansiering og tiltak for å forebygge og håndtere tap og skade, sier statssekretær Aleksander Heen til NRK.
