Hopp til innhold

Truet av råte på grunn av klima

Over halvparten av viktige kulturhistoriske bygninger står i fare for å råtne vekk viser undersøkelse. Det koster over tre milliarder å redde dem.

Garmo stavkirke

Garmo stavkirke har stått på Maihaugen siden 1921, men ble først bygget i 1021 av en lokal bonde.

Foto: Privat

– Garmo stavkirke er vår store stolthet. Og for Lillehammer og Norge er det et umistelig kulturminne. Det forteller Torger Korpberget, avdelingsleder i stiftelsen Lillehammer museum.

Han har ansvar for å forvalte byggene som står på Maihaugen. Også stavkirken.

Torger Korpberget

Torger Korpberget, avdelingsleder i stiftelsen Lillehammer museum har ansvar for Garmo stavkirke og en rekke andre kulturbygg på Maihaugen.

Foto: Menno-Hoekstra / Menno-Hoekstra

Historien til Garmo stavkirke går helt tilbake til 1000-tallet da en lokal bonde bygde kirken på gården sin. Olav den hellige var så glad for dette at han ga bonden fiskeretten i det lokale vannet som takk.

På 1200-tallet ble den gjenoppbygget og stod siden på Garmo gjennom mange hundre år.

Til den i 1921 ble gjenoppbygget på Maihaugen friluftsmuseum på Lillehammer etter at en lokal ildsjel fant de originale byggematerialene.

I dag er den en av 28 originale stavkirker i Norge.

Maihaugen og stavkirken er norsk historie i fysisk form, mener Korpberget.

Men nå er stavkirken truet av klimaendringene. Det har oppstått råteskader i treverket, og Norge står i fare for å miste et av de viktigste kulturhistoriske bygningene vi har.

– Det er viktig å huske at stavkirken er bygget for et tørt klima. Når det blir mye fukt og nedbør, oppstår råteskader, sier Torger Korpberget.

Råteskader er biologiske angrep på treet som fører til at husene rett og slett smuldrer bort. Klimaendringene øker faren for dette ifølge Borgar Aamaas, seniorforsker på CICERO Senter for klimaforskning.

Borgar Åmås

Seniorforsker Borgar Aamaas mener lureste vi kan gjøre er å kutte klimautslipp.

Foto: Jo Straube / Jo Straube

Hvordan klimaendringene påvirker norsk kulturarv avhenger først og fremst av hvor store utslippene blir fremover.

Men i et dramatisk scenario med store utslipp vil det blir mer nedbør, mildere vintere og høyere fuktighet, forklarer Aamaas. Dette tåler ikke trebygg.

Dårlig forfatning

Maihaugen er ikke alene om dette problemet.

I en undersøkelse utført av Kulturrådet viser det seg at 55% av kulturhistoriske bygninger er i så dårlig forfatning at de må restaureres.

Hvis ikke trues bevaringen og formidlingen av kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv over hele landet, forteller Kristin Danielsen som er direktør i Kulturrådet.

Blant museene i undersøkelsen er det en viktig fellesnevner: Tre er det viktigste byggematerialet.

– Her er det snakk om å sette av ressurser til vedlikehold av byggene. Vi må investere i vedlikehold og restaurering av sårbare bygg. Det må på plass nå, sier Danielsen.

Prisen for å fikse dette problemet er 3,2 milliarder kroner.

– Hvem bestemmer om pengene blir innvilget?

– Det blir vår nye regjering. Men når to direktorat under to forskjellige departement samarbeider slik som vi og Riksantikvaren, føler vi at vi har en ganske god sak.

– Vi føler at vi blir lyttet til, tilføyer hun.

Les også: En skattkiste i fare

Kristin Danielsen

Direktør i Kulturrådet Kristin Danielsen håper den nye regjeringen vil betale regningen på 3,2 milliarder kroner.

Foto: Kulturrådet

Dette er viktig for ettertiden vår

Tilbake på Maihaugen er Korpberget optimistisk.

Fiskerkapellet Maihaugen

Fiskerkapellet på Maihaugen er fra år 1459.

Foto: Maihaugen

Han sitter med inntrykk av at myndighetene ser alvoret i saken og er villig til å fordele de nødvendige ressursene for å løse problemene.

Han nøler ikke når vi spør han om Maihaugen er viktig for norsk kulturarv.

– Det er viktig for ettertiden og samtiden vår. Vi må dokumentere for å vise frem vår felles historie. Og det originale er ekstra viktig når vi sitter og forvalter fortiden.

Kulturstrøm

  • Donald Sutherland (88) er død

    Den kjende skodespelarane Donald Sutherland er død, det melder sonen Kiefer Sutherland på X.

    – Det er med tungt hjarte at eg vil fortelje at faren min, Donald Sutherland, er død. Personleg meiner eg han er ein av dei viktigaste skodespelarane i filmhistoria.

    Den kanadiske skodespelaren er kjent frå filmar som «Dont look now», «MASH», «Hunger Games» og fleire andre.

    – Han elska det han gjorde, og gjorde det han elska, og ein kan ikkje be om meir enn det, skriv sonen vidare.

    Sutherland blei 88 år gamal.

    76th Venice Film Festival
    Foto: PIROSCHKA VAN DE WOUW / Reuters
  • Helt elleville høydepunkt

    – En del av sexvitsene og voldsscenene oppleves også å være drøy for drøyhetens skyld. (...) Resultatet er at «The Boys» sesong 4 ikke oppleves like skarp og forfriskende som da serien fikk publikum til sette eplepaien i vrangstrupen med sine innledende runder. Likevel er dette fremdeles grovt bra superheltaction som sparker oppover i mange retninger, skriver seriekritiker Sigurd Vik.

  • Ingerborg Arvola med i forfattersamtalen i Bergen

    I slutten av august skal forfatter Ingeborg Arvola være med i forfattersamtalen på Litteraturhuset i Bergen.

    Ifølge litteraturhuset skal Arvola, som fikk sitt store gjennombrutt med romanen Kniven i ilden, snakke med forfatter Tharaniga Rajah blant annet om kjærlighet og naturens ustyrlige krefter.

    Les mer om arrangementet her.

    Ingeborg Arvola
    Foto: Anna Julia Granberg / Blunderbuss