– Både hasj og bøkene mine er forbudt i Syria, men likevel svært tilgjengelig, ler Khaled Khalifa galgenhumoristisk.
Den syriske forfatteren er et av trekkplastrene på litteraturfestivalen i Bergen, som går av stabelen denne helgen. Romanene hans er oversatt til mange språk, og hylles av kritikerne over hele verden.
Bøkene hans smugles inn i Syria fra Libanon, eller trykkes opp i piratkopier. På tross av at han er fordømt av regimet, opplever Khalifa at folk i Damaskus oppsøker ham for å få signert bøker og ta selfie med den forbudte forfatteren.
En tapt generasjon
En tredjedel av den syriske befolkningen har flyktet fra landet sitt. Khaled Khalifa er en av få forfattere som har valgt å bli.
– Jeg kan ikke bo noe annet sted. Dette er mitt land, ikke regimets.
Han vil ikke dømme kollegaer som har valgt å forlate sitt hjemland i krig, men han forteller at Syria har mistet en hel generasjon forfattere og kunstnere:
– Det var så mange lovende nye stemmer. Men så mange flyktet, og deres stemmer har stilnet. De klarer ikke skrive lenger.
Dette gjelder ikke bare syrere, men hele regionen.
Hverdagsliv i krigstid
Temaet på årets festival er hverdag, og Khalifa forteller at hverdagen hans som forfatter ligner på den gamle – med visse store unntak. Gjennom tolv år skrev han seks timer hver dag på den samme kafeen, der de ansatte var som familie for ham.
– I dag er den kafeen tatt over av sikkerhetspolitiet.
Før krigen tok det ham 15 minutter å komme seg på jobb. I dag tar det to timer å komme til den nye kafeen han har som kontor. Kontrollposter skal passeres og ID-papirer vises og krangles over – hver eneste gang. Mange av vennene hans er drept eller har flyktet, så han er ensom med arbeidet sitt.
OVERLEVENDE: – Ingen overlever krig, selv ikke de som unnslipper døden, sier Khalifa. – Krigen forblir i sjelen din for alltid.
Foto: Eivind Senneset / Eivind SennesetOptimist
56-åringens nyeste roman er den første fra hans hånd som foregår under den pågående krigen. Den skildrer et sønderrevet land og folk. Likevel er forfatteren optimistisk på hele regionens vegne:
– Det som startet med ungdommenes protest i gatene våren 2011 lar seg ikke stoppe. Ungdommens kraft er ikke knust. Folk i den arabiske verden vil ha demokrati. Jeg er sikker på at det vil skje til sist.
– Hør på de unge i Syria. Hør på de unge i Irak, Iran, Libanon. Hør på folket, ikke på regimene.
En vits
Romanen «Døden er et slit» byr på mye mørk komedie. Som når soldater ved en kontrollpost arresterer en død mann fordi han er registrert i papirene som levende og opposisjonell.
Er det meningen at boka skal være komisk, undrer jeg litt usikkert, og får et svar som går utenom bokas rammer:
– Vi sitter i et utbombet Syria og hører FN uttale at de er så bekymret for syrerne. Vi leser at franske myndigheter beskytter en krigsforbryter som Bashar al-Assads onkel (kjent i Syria som «Slakteren fra Hama», journ. anm.). Først nå er han arrestert – for skattesvindel.
Khalifa er dyster nå.
– Det kan du kalle en vits.
