NRK Meny
Normal

Snapchat gir indiske voldtektsofre muligheten til å fortelle sine historier

Journalisten Yusuf Omar bruker mobilen til å lage nyhetsreportasjer som setter søkelys på alvorlige temaer.

Selfie-journalistikk India

MOBILJOURNALISTIKK: I India har mobiljournalistikk gjort det mulig for voldtektsofre å stå frem med sine historier. Journalisten Yusuf Omar har fått mye oppmerksomhet som følge av sin bruk av Snapchat til å intervjue ofrene. Kvinnen i det innrammede området er en av dem som turte å stå frem.

Foto: Rajeev Pal/Skjermdump / AP

– Det handler om å eksperimentere med enhver plattform. Du må se på hva du kan bruke teknologien til når det kommer til journalistisk historiefortelling.

Det sier den 27 år gamle journalisten Yusuf Omar til International Business Times (IBT).

Yusuf Omar

KREATIV: Yusuf Omar jobber i Hindustan Times og lager nyhetsreportasjer med mobilen.

Foto: Skjermdump IBT

Han jobber som mobilredaktør i den indiske avisen Hindustan Times, og tidligere denne måneden fikk nyhetsreportasjene hans mye oppmerksomhet verden rundt etter at han brukte bildedelingstjenesten Snapchat og dens ansiktsfiltre til å intervjue voldtektsofre i India.

Filtrene ga ofrene muligheten til å skjule sin identitet og derfor stå fram med sine historier for første gang uten å være redde for å bli en sett ned på i hjemlandet.

– De lette til de fant et filter de tenkte skjulte ansiktene deres best. Det fikk dem til å føle seg trygge og bli en del av narrativet, sier han.

Omar leder i stor grad arbeidet av såkalt «selfie»-journalistikk, eller mobiljournalistikk, og har tatt på seg å lære opp rundt 750 andre journalister til å lage nyhetsreportasjer med mobiltelefonen.

Sterke historier

– Mobiljournalistikk har gitt oss tilgang til steder vi aldri har kunnet besøke tidligere, mens det samtidig har tillatt oss å fortelle historier på en mer diskret og intim måte, sier han.

Et grep han har tatt er å intervjue voldtektsofre gjennom applikasjonen Snapchat. Der har du muligheten til å skru på filtre som gjør at ansiktet ditt blir dekket av ulike «masker».

Omar sier at kvinnene han har snakket med har stolt på ham fordi det øyeblikkelig er mulig for dem å se hvordan identiteten deres blir skjult.

– Medier sensurerer ansikter og bruker silhuetter, men jeg mener du mister så mye informasjon ved å gjøre det sånn. Ansiktsuttrykk er essensielt når du prøver å forstå. For første gang har vi nå fått se noen med skjult identitet der øynene er synlige. Du kan se bevegelsene i kjeven og uttrykkene i pannen. Dét er mye mer intimt for en seer som prøver å relatere seg til historien.

Utbredt bruk

I tillegg til å lage reportasjer om voldtektsofre har Omar også vært innom andre temaer. Han gikk blant annet undercover i delstaten Punjab i India for å rette søkelyset mot narkotikamarkedet.

Der kunne seere følge dekningen hans via videoer han tok opp med mobilen.

– Ideen er at filmmakeren ikke lenger holder kameraet. Personene forteller deres egen historie, sier han.

Hindustan Times skal nå bruke mobiltelefon og applikasjoner aktivt i arbeidet sitt.

Tidligere i sommer var han gjest på BBC for å snakke om bruken av Snapchat i journalistikken.