Flere unngår nyhetene: – Det blir for mye grusomheter

«Vil sende barna ut av Gaza: – Håper noen i familien overlever». «Russland sender bombefly mot Ukraina fra base nær Norge». «Vender hjem til ødelagt by».

Dette er bare noen få av krigsoverskriftene som er publisert på NRK og VG i løpet av de siste dagene.

– Det blir for mye grusomheter, sier Rakel Nora Nilsen (20).

I den siste tiden har hun begynt å unngå flere nyheter.

• Flere har tatt valget om å unngå nyhetene for å bevare egen helse. Du kan lese om da Joakim ble dårlig av nyhetene her.

– Det har vært mye om krig. Først med Ukraina-krigen, og nå i Gaza, så det blir for mye, sier hun.

Nyhetsbildet er mye preget av krig og konflikt, og dette trigger håpløsheten hos flere mennesker.

– Når jeg ser nyhetene, får jeg vondt inni meg. Det er trist å tenke på at det er en sånn verden vi lever i, sier Nilsen.

Derfor bestemte hun seg for å prøve å unngå direktesendingene på TV, samt slå av alle varslinger om krigsnyheter på NRK-appen hun har på mobilen.

23 prosent unngår nyheter

Nilsen er ikke alene. Ifølge Reuters Digital News Report fra 2023 unngår 36 prosent nyheter aktivt noen ganger eller ofte.

Universitet i Bergen og Fritt Ord har gjort en tilsvarende undersøkelse som viser at 23 prosent av nordmenn er nyhetsunnvikere.

Både i Norge og på verdensbasis er det ett nyhetstema som tydelig skiller seg ut: Krigen i Ukraina.

47 prosent av nordmenn som unngikk nyheter i fjor, unngikk spesifikt nyheter om krigen mellom Russland og Ukraina. På verdensbasis gjaldt det 75 prosent av nyhetsunnvikere.

Det var først da Ukraina-krigen ble markant i media at Nilsen skjønte at hun måtte begynne å skjerme seg for de vonde nyhetene.

– Jeg klarte bare ikke å høre på det lenger, det ble for trist, forklarer hun.

Gaza-krigen tar over

Siden 7. oktober i fjor har en ny krig startet. Krigen på Gazastripen har ikke gjort det noe enklere for Nilsen å følge med.

– Det er mange som dør, og mange barn som står der uten mammaen og pappaen sin. Jeg ble bare trist av å se på det, sier hun.

• Ett eksempel er situasjonen til unge palestinske Janna. Her kan du lese om hvordan hun har levd på pitabrød i seks måneder.

– Medlidenhet er en god ting, men hvis den lidelsen du ser blir så sterk at du selv blir syk, så er ikke det positivt, sier Klara Øverland.

Hun er førsteamanuensis og psykologspesialist ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Vest.

Hun mener det er en god løsning å begrense tiden man bruker på nyhetene, dersom man kjenner at man tar skade av dem.

– Om man eksponeres for kraftige, nære og dramatiske inntrykk hele tiden, kan man bli ganske utslitt.

Man får rett og slett en dårligere livskvalitet dersom man hele tiden tar innover seg alle grusomheter som foregår i verden, forklarer psykologen.

– Noen vil også reagere sterkere på vanskelige nyheter enn andre. For eksempel folk som sliter med depresjon eller angst, eller om man er barn.

Gjelder å finne balansen

Nå som Nilsen har redusert mengden tunge nyheter hun tar inn, føler hun at dagene går bedre.

– Det er viktig å vite hva som skjer i verden, men det er også viktig å fokusere på positivitet, så vi ikke alle blir nedfor av nyhetene.

Hun frykter at dersom hun ikke hadde begynt å skjerme seg, ville hun brukt mye tid til å tenke på nyhetene. Hun tror det kunne tatt en mørk vei.

Øverland er også klar på at man ikke må kutte nyheter helt. Det handler om å finne en balanse.

– Noen kjennetegn på at nyhetene begynner å gå ut over den mentale helsen din er søvnproblemer, spiseproblemer, at man kjenner på uro, rastløshet og mangel på kontroll. Man kan også kjenne på hjelpeløshet og utmattelse, sier hun.

Dersom du kjenner at nyhetene begynner å gå ut over hverdagen din, så kan det være lurt å ta pause, snakke med noen eller oppsøke hjelp hos lege eller psykolog, råder Øverland.

• Etter helgens hendelser, med Irans angrep på Israel, blir det neppe færre krigsnyheter i media framover.