Hopp til innhold

Hvorfor skriver disse forfatterne?

Vi ba dem svare med hvert sitt manifest.

Manifest-forfatterne

NRKbok har bedt fire unge forfattere skrive et manifest med tittelen «Derfor skriver jeg». Resultatet kan du lese og høre på nrk.no/bok denne uken. Øverst fra venstre: Eline Lund Fjæren, Kristina Leganger Iversen, Kenneth Moe og Anders Brenno.

– Jeg har blitt bedt om å skrive et litterært manifest. En paradoksal forespørsel: Manifestet er jo gjerne en voldelig sjanger, i beste fall er det uhøflig.

Slik starter Kenneth Moes (28) manifest, som du nå kan lese og høre på nrk.no/bok.

Han er en av fire unge forfattere som har tatt utfordringen om å skrive et manifest med tittelen «Derfor skriver jeg».

En evinnelig følelse av utilstrekkelighet, av å være adskilt fra verden – mer intellekt enn kjøtt, mer abstraksjon enn dyr – er grunnen til at jeg skriver.

Fra Kenneth Moes manifest
Manifest-illustrasjon

NRKbok publiserer et nytt manifest hver dag fra mandag til fredag denne uken.

– Manifestene skal generere energi

De tre andre forfatterne er Anders Brenno (27), Eline Lund Fjæren (21) og Kristina Leganger Iversen (26).

Kristina Leganger Iversen

Kristina Leganger Iversen mener det er mest nyttig å se på manifest-sjangeren som tekster som kan sette i gang tanker, prosesser og reaksjoner.

Iversen forteller at hun blant annet har latt seg inspirere av S.C.U.M. Manifesto – et radikalfeministisk manifest som ifølge Wikipedia hevder at menn har ødelagt verden og at det er opp til kvinner å fikse den.

Iversen mener det er mest nyttig å se på manifest-sjangeren som tekster som kan sette i gang tanker, prosesser og reaksjoner, heller enn å være et veikart en skal enes om.

– De skal generere energi! Nettopp derfor er de fantastisk interessante, fordi det er rom for store generaliseringer, vyer og visjoner, sier Iversen.

Vi såg vår generasjons beste sinn øydelagt av kapitalismen, ei instrumentell fornuft av kjønnsleppetrimmingar, PTar, deltidsjobbar og endelause frilanstimar.

Fra Kristina Leganger Iversens manifest

Skammer seg over ønsket om anerkjennelse

Eline Lund Fjæren synes det var vanskelig å skrive et manifest.

Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren synes det kan være ukomfortabelt å tenke på hvorfor hun skriver.

Foto: Finn Ståle Felberg

– Jeg så bare på tv-serier og la meg sint hver kveld. Men en søndag skrev jeg hele greia på én og en halv time. Jeg anbefaler ikke denne arbeidsmetoden.

Hun er usikker på om det hun har skrevet kan kalles et manifest.

– Det jeg har forsøkt å gjøre, er å skrive en tekst om hvorfor jeg skriver. Jeg vet ikke så mye om manifestet som sjanger, eller hvordan det skal se ut. Men teksten peker på noen viktige prinsipper som ligger til grunn for min egen skriving.

Det er noe behagelig ved å gjøre seg selv til protagonisten i sine egne tekster, og samtidig ha fullstendig makt over det som skjer. Det er ikke sterkt nok til å kalles terapi; i så fall hadde forfattere vært den yrkesgruppen som sjeldnest rammes av psykiske lidelser, noe et raskt blikk på historien vil kunne avkrefte.

Fra Eline Lund Fjærens manifest

Fjæren synes det kan være ukomfortabelt å gå inn i disse tankene.

– Mye av dette har jo med det allmennmenneskelige å gjøre, det som handler om å ville lykkes, få oppmerksomhet og anerkjennelse. Det er sterke motivatorer som, i hvert fall for meg, fører med seg en del ambivalens og skam.

Skrev manifestet på dialekt

Anders Brenno

Poeten Anders Brenno synes det var nytt og spennende å skrive et manifest for å sette ord på sine følelser.

Foto: Helene Ulrichsen / Nrk

Poeten Anders Brenno, fra Bagn i Valdres, har valgt å skrive manifestet sitt på dialekt.

Han synes ikke det var vanskelig å gi et svar på hvorfor han skriver, men selve manifest-sjangeren var ikke poeten så bevandret i fra før av.

– Det var nytt og spennende, å i en annen form sette ord på sine følelser, sier han.

E skriv førr å hugse det som mor og far min har sagt te meg. E skriv førr å gløyme den sorg og stemning som heimbygda har merka meg med, og e skriv førr å hugse ko heimbygde fortsatt har att å gje.

Fra Anders Brennos manifest

Kulturstrøm

  • Norge vant sølv i EM brass band

    Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra Nordhordland havnet på en 2. pass i det europeiske brassbandmesterskapet i mesterskapsseksjon i Palanga i Litauen lørdag.

    I tillegg vant de solistpris for trombonisten.

    – Eikanger-Bjørsvik er veldig fornøyd med 2. premie på EBBC 2024 Palanga, skriver Eikanger-Bjørsvik musikklag på Facebook.

    Brassband Treize Etoiles fra Sveits fikk 1. plass og Brassband Willebroek fra Belgia fikk 3.-plassen, ifølge resultatlisten.

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP