Hopp til innhold

Wassmo tilbake på sporet

Herbjørg Wassmo spelar ut sine sterkaste kort i romanen "Hundre år". Wassmo er raus ikkje berre på språk og refleksjonar, men også på handling, skriv kritikar Marta Norheim i denne bokmeldinga.

Herbjørg Wassmo, forfatter
Foto: rolf m.aagaard

Hør: Anmeldelse og studiosamtale om "Hundre år"

Det er med ei viss uro eg opnar ein ny roman av Herbjørg Wassmo.

For det var 80- og 90-talet som var hennar store epoke: då kom trilogiane om Tora og om Dina, to nordnorske kvinner som kjempa med kreftene på kvart sitt vis.

På 2000-talet har romanane kome enkeltvis, de har henta handling frå samtida, og dei har liksom ikkje festa seg slik dei gjorde, dei til saman seks romanane som kome frå 1981 og framover til 1997.

Fire generasjoner kvinner

Hundre år

Herbjørg Wassmo: Hundre år, Gyldendal Forlag, 2009.

Foto: Gyldendal Forlag

Derfor er det gledeleg å oppdage at Wassmo i romanen "Hundre år" er tilbake der ho høyrer til, i alle fall der ho har gjort sine største bragder litterært, nemleg i selskap med nordnorske kvinner. Dei 100 åra tittelen lovar oss, går frå 1842 då oldemora blei fødd og til forfattaren sjølv kjem til verda i 1942.

Det vil seie, historia går også innover i vesle Herbjørgs barndom, og dessutan kjem forfattaren også tilbake som vaksen kvinne på 80-talet. Desse sistnemnte passasjane verkar unødvendige i romanen, den hadde stått seg på å runde av ved barndomshistoria.

Ikkje fordi Wassmo røpar for mykje eller er for privat eller noko, men fordi teksten der endrar karakter frå slektskrønikens store perspektiv til sjølvbiografiens krav om å få med sentrale punkt frå eige liv. Her vaklar det, men dette er for ei bagatell å rekne, fordi sjølve hovudhistoria om dei fire generasjonane er så rik og raus.

Ein annan bak breva

Det rause ligg ikkje minst i språket: ”Man har fornøyelsen av å be om Deres vesle hånd til ekteskapelig ledsagelse i gode og onde dager”, heiter det i eit friarbrev. ”Æ skulle hatt den artighet å dø heime hos ho Sara Susanne” melder ein av svigersønene når slutten nærmar seg. Og forfattaren drys ut karakterstikkar som denne: ”Han hadde en nervøs, gjeskjeftig måte å vri pliktens essens ut av de beste stunder.”

”Å vri pliktens essens ut av de beste stunder”, slike formuleringar kan ein fryde seg lenge over. Men la oss følgje det språklege eit hakk lenger:

”I brevene hadde han vært helt annerledes” tenkjer Hjørdis når ho oppdagar usympatiske sider ved mannen ho har korrespondert så venleg og etterkvart lidenskapleg med i årevis. Vesle Herbjørg distanserer seg frå fars overgrep ved å skrive dei ned i notisbøker.

Og det nyss siterte friarbrevet var ført nydeleg i pennen av ein kar som stamma så voldsomt at han knapt greidde å snakke med folk.

Det skjer noko med livet når det blir nedfelt i tekster.

Raus på handling

Herbjørg Wassmo

Herbjørg Wasmo. Forfattaren er raus med både språk, handling og karakterskildringar, meiner Marta Norheim.

Foto: NRK

Wassmo er raus ikkje berre på språk og refleksjonar , men også på handling, som her spenner mellom lidenskap og trivialitetar, mellom ”tilværelsens krav på mennesket” og lengten etter noko meir, noko større, noko dei kanskje har vore borti ein flik av.

Kort sagt: 100 år er sterke saker, i alle dei beste tydingar av ordet.

***

MEIR OM HERBJØRG WASSMO OG HUNDRE ÅR HER

Han var en trussel for min kropp og sjel

Her kan du høre Herbjørg Wassmo fortelle om boka.

Debatt i Bok i P2 i dag

* Flere saker om litteratur HER

* Følg nrkbok Twitter


Vi vil høyre di meining om boka eller bokmeldinga her:

Kulturstrøm

  • Disney-komponist Richard Sherman er død

    Richard Sherman, som komponerte en rekke sanger for Disney, blant annet til klassikerne «Mary Poppins» og «Jungelboken», døde lørdag, 95 år gammel.

    Sherman døde i Beverly Hills av sykdom knyttet til høy alder, opplyser Disney-konsernet.

    Sherman og broren Robert, som døde i 2012, var ansatt som komponister hos Disney fra 1960 til 1973. I løpet av de årene skrev de over 200 sanger til 27 filmer og nesten like mange TV-produksjoner.

    På merittlisten sto blant annet «Chim Chim Cher-ee» fra Mary Poppins i 1964, som de fikk en Oscar for. De skrev også hits som «It's a Small World» og «I Wanna Be Like You» fra «Jungelboken» i 1967. Utenfor Disney skrev de blant annet musikken til «Chitty Chitty Bang Bang» fra 1968.

    (NTB)

    Richard Sherman, her sammen med Mikke Mus, Minni og Elizabeth Gluck, skrev musikk til flere Disney-klassikere og andre film- og TV-produksjoner på 1960- og 1970-tallet, inkludert «Mary Poppins» og «Jungelboken». Han ble 95 år gammel.
    Foto: Willy Sanjuan/Invision / AP/NTB
  • Gullpalmen til Sean Baker

    Filmen «Anora» regissert av Sean Baker fekk den gjevaste prisen under Cannes-festivalen laurdag kveld. «Palme d´Or» eller Gullpalmen som den blir kalla på norsk.

    Sean Baker
    Foto: LOIC VENANCE / AFP
  • Cannes-pris til norsk film

    Den norske filmen «Armand» vann prisen for beste debutfilm under filmfestivalen i Cannes. Filmen er regissert av Halfdan Ullmann Tøndel, som er sonen til Linn Ullmann og barnebarnet til Liv Ullmann. Renate Reinsve (bildet) spelar ei av hovudrollene i filmen.

    Filmen blei spelt inn i Ålesund i fjor sommar.

    Elisabeth (Renate Reinsve) iakttages av Sarah (Ellen Dorrit Petersen) i Halfdan Ullmann Tøndels «Armand».
    Foto: Eye Eye Pictures og Norsk Filmdistribusjon