– Hadde det vært litt større skrift her, så hadde vi sluppet å krype oss gjennom utstillingen.
Det sier Terje André Olsen, som er leder av Norges Blindeforbund.
Han ligger på alle fire i moteavdelingen til Nasjonalmuseet.
Der er det mørkt, og forklaringstekstene til de ulike verkene står nesten på bakkenivå.
Den lille, diskrete fonten tar ikke oppmerksomheten vekk fra kunsten, men er derimot vanskelig å lese for de som har dårlig syn.
– Avhengig av å ha noen som følger seg rundt
Museet byr riktignok på hjelpemidler:
En audioguide som forklarer flere av de mest kjente verkene, og hjelpelinjer på gulvet som viser vei.
Men for å klare å lese skiltene som guider publikum gjennom utstillingen, må Olsen stille seg helt inntil veggen.
Hvordan kan en svaksynt person som ikke klarer å lese finne fram her?
– Det vet jeg ikke. Da er man jo avhengig av å ha noen som følger seg rundt, sier Olsen.
Noen stusser kanskje over at blinde og svaksynte ønsker å gå på museum, hva tenker du om det?
– Museum skal gi oss et inntrykk av historien vi har. Den historien har også vært full av blinde og svaksynte. Vi har jo samme interesse og samme rett til å være med å kjenne historien og de tingene som har preget den, sier Olsen.
Nasjonalmuseet skal se på innspill
Eirik Kydland er kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet. Han synes det er «kjempeviktig» at Nasjonalmuseet er tilgjengelig for alle.
– Derfor er vi veldig glad for å bli gjort oppmerksom på ting som kan bli bedre, og at vi har forbund som er engasjerte og følger med, sier han.
Før åpningen ble Norges Handikapforbund og Blindeforbundet invitert til befaring av bygget. Nå som museet er åpent og fylt med mennesker forteller Kydland at de stadig lærer nye ting.
– Vi fortsetter dialogen med forbundene, og skal gjøre dette så bra som mulig fremover, sier han.
I åpningstalen sin sa Dronning Sonja at Nasjonalmuseet skal være et hus for alle.
Til det sier Olsen:
– Det er ikke et hus for alle ennå, men jeg har godt håp om at det kan bli det.