Disse kan få Brageprisen

En av disse forfatterne kan følge i Karl Ove Knausgård og Gaute Heivolls fotspor.

Tomas Espedal og Ingvild H. Rishøi

Tomas Espedal og Ingvild H. Rishøi er blant de nominerte til Brageprisen i klassen for skjønnlitteratur, den mest prestisjetunge klassen.

Foto: Cappelen Damm, Gyldendal

De i alt 16 nominerte til årets pris ble offentliggjort på en pressekonferanse i ettermiddag.

– Tomas Espedal er kritikeryndlingen i år, mens Ingvild H. Rishøi har vært helt dominerende i novellesjangeren. Av disse to tror jeg Rishøi får prisen, fordi to menn har vunnet med selvbiografiske bøker de siste to årene. Rishøis noveller er noe helt annet, sier NRKs litteraturkritiker Knut Hoem.

Kjemper om ære

Brageprisen er en av Norges viktigste litterære priser, og deles ut til fire klasser. Det er skjønnlitteratur for voksne, barne- og ungdomsbøker, sakprosa og biografier, som er åpen klasse.

De nominerte i klassen skjønnlitteratur for voksne er Tomas Espedal, Mette Karlsvik, Ingvild H. Rishøi og Gunstein Bakke.

I klassen for sakprosa er Erika Fatland, Roy Andersen, Simen Ekern og Agnes Ravatn nominert.

– Erika Fatlands bok om Beslan er en sterk kandidat, som dessuten har potensial til å bli en internasjonal bestselger. Temaet i boken har engasjert en hel verden, sier Hoem.

Nominerte barne- og ungdomsbokforfattere er Inga Sætre, Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer, Sverre Knudsen, Sunniva Relling Berg.

Åge mot Nansen

Historien om Fridtjof Nansen konkurrerer med Norges største rocker om en av årets Bragepriser.

Åge Aleksandersen, Fridtjof Nansen

Biografiene om Åge Aleksandersen Fridtjof Nansen er begge to nominert til årets beste biografi.

Foto: Erlend Aas, Cappelen forlag

I åpen klasse er Ole Jacob Hoel og Carl Emil Vogt nominert med henholdsvis biografien om Åge Aleksandersen og Fridtjof Nansen.

Dessuten er Arnhild Skre og Anne Wichstrøm nominert.

Store sko å fylle

Årets Bragepris kan i år feire 20-årsjubileum. Prisen ble for første gang delt ut i 1992. Formålet er å hedre gode norske forfatterskap og skape interesse for norsk litteratur.

Selve prisen blir delt ut 24. november kl. 17 i Gamle Logen i Oslo. Det er Stiftelsen Den norske Bokprisen som står bak prisen. Premien er på 75.000 kr og Bragestatuetten.

I fjor fikk Gaute Heivoll prisen i den mest prestisjetunge klassen, skjønnlitteratur for voksne, med romanen «Før jeg brenner ned».

Året før fikk Karl Ove Knausgård prisen for «Min kamp», første bind.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård fikk prisen for første bind i 'Min Kamp'. Denne måneden kommer siste bind av serien.

Foto: NRK

Brages hederspris deles også ut i år, og vinneren av denne prisen har hatt særlig betydning for norsk litteratur. I fjor fikk Herbjørg Wassmo prisen.

Kulturstrøm

  • Utgir norsk stumfilm

    Nasjonalbiblioteket utgir en blu-ray med det som er bevart av cirka 20 norske stumfilmer fra 1910-tallet, under tittelen «Stumme filmspor». To av filmene er nesten komplette: Melodramaet «Under forvandlingens lov», som kombinerer historiefortelling med attraksjonsscener, og «Revolutionens datter» (bildet), en folkekomedie ispedd både arbeideropprør, kjærlighet og boksing.

    Stillbilde fra den norske stumfilmen Revolutionens datter
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • 26,9 millioner til musikk

    Kulturrådet bevilger 26,9 millioner kroner til 227 musikkprosjekter over hele landet.

    45 av prosjektene som har fått tildeling er rettet mot barn og unge, opplyser Kulturrådet.

    – Vi ønsker et større mangfold blant søkerne til arrangørordningen, særlig når det gjelder hvilke publikumsgrupper prosjektene treffer, sier leder i musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs.

    Til sammen er det gitt tilskudd til flere enn 1.350 konserter over hele landet og i utlandet.