Sannheten om Åges røde briller

Boken om Åge Aleksandersen forteller også om livet bak scenen. Musikeren forteller om depresjon og selvmordsforsøk.

Åge Aleksandersen

Åge Aleksandersen med sine karakteristiske røde briller.

Foto: NRK
Ole Jacob Hoel

Ole Jacob Hoel har skrevet en biografi om Åge Aleksandersen.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix
Bob Dylan under konsert i Beijing

Bob Dylan

Foto: Ap

Det finnes en optiker som til en hver tid lager nøyaktige kopier av brillene Åge Aleksandersen har på seg.

– Hver gang jeg bytter briller, så kontakter han meg. Jeg vet ikke hvem han er, men jeg ser han står og ser på meg foran scenen, sier Norges rockekonge og ler.

Hvorfor er folk så glade i Åge?

– Jeg vet ikke om noen artist som skaper en større hengivenhet blant sitt publikum enn Åge Aleksandersen, sier Ole Jacob Hoel, som er forfatter av en ny biografi om rockeren.

Det var dette musikkjournalist og -kritikeren Hoel ville finne ut av. Hvorfor folk har et så tett forhold til Åges sanger og til musikeren selv. Hvorfor er det norske folk så glade i Åge Aleksandersen?

Åge har vært en del av folks bevissthet over fire tiår. Han har hatt sine nedturer, både som menneske og musiker, men han har reist seg, børstet det av seg og skrevet sanger om det.

– Kanskje folk får noen aha-opplevelser rundt hva sangene hans egentlig handler om, og hvor nært knyttet de er til Åges liv gjennom denne boka.

Rocker og folkehelt

Biografien «Åge. Historien om Norges største rocker» handler ikke bare om Åge Aleksandersen. De handler om rocken som kulturuttrykk i Norge, hvordan utviklingen har vært, og om etterkrigshistorien i Norge.

– Gjennom å følge Åge, følger du historien om norsk rock. Han var den første rockeartisten som virkelig ble en folkehelt og han var med på å gjøre rocken stueren i Norge, sier Hoel.

Ole Jacob Hoel har fulgt Åge Aleksandersen i årevis som journalist og kritiker og har ikke alltid ligget foran ham i nesegrus beundring.

– Jeg anmeldte de fleste albumene hans på 80- og 90-tallet, og de var ikke alltid like bra, sier han.

Åge selv synes det er likesågreit at mannen som skriver hans biografi, ikke er formann i fanklubben hans.

– Jeg stoler på han, og det er det viktigste, sier Aleksandersen, som måtte tenke på det i to år da Hoel spurte om han kunne skrive en biografi om ham.

Voldelig barndom

Han synes det er veldig rart å være hovedpersonen i en bok.

– Jeg skjønte at det skulle være en bok om sangene mine og en musikkform etter krigen frem til i dag. Jeg syntes ideen var bra.

I biografien beskrives sterke situasjoner fra hans barndom. Den inneholdt en alkoholisert og voldelig far, som lot sin usikkerhet og sjalusi gå ut over Åges mor Inger, med slag og spark.

Video Åge Aleksandersens biografi

Åge Aleksandersens biografi

– Jeg tror folk flest har vært klar over at jeg har skrubbsår både her og der. Det får de til de grader bekreftet. Det finnes hjem i Norge i dag også der det er vold i hjemmet, det finnes skilsmissebarn, det finnes dramatiske situasjoner for unger.

– Sånn sett er ikke min historie mer spesiell, bortsett fra at det skjedde på en tid da oppmerksomheten var annerledes rundt sånt. Jeg trodde jeg var den eneste ungen i verden som hadde det sånn. Det er med meg i musikken, og det er ikke utelukkende negativt.

Forsøkte å ta sitt eget liv

– Å allminneliggjøre ting som har vært tabuer er iallefall ikke av det vonde, sier Hoel om grunnen til at han vektla mye av Aleksandersens voldelige barndom i boka.

Boka beskriver hvordan Åge Aleksandersen dukket opp i pillerus hos tanta si, med pulsårene kuttet på begge håndleddene da han var 20 år i 1969.

Selv husker han ingenting av episoden.

– Det var dramatisk, det var jo på håret, kan jeg tenke meg. Men jeg vet fælt lite om det, kort og godt, sier han til VG Nett.

Han hadde kommet hjem til hybelen hos tante Pusi midt på natta, og laget et helvetes rabalder. Pusi ble urolig og gikk inn til ham. Der fant hun Åge med pulsårene på begge håndledd skåret over.

Biografien «Åge. Historien om Norges største rocker»

Åge og Bob

I boka beskrives også Åge Aleksandersens nesegruse beundring for Bob Dylan, som en dag i 1986 førte til en mystisk pakke i postkassen.

Konvolutten var poststemplet i New York City, og inni lå en kassett med det som viste seg å være innspillinger av Bob Dylan.

Dylan er minst like sky som meg. Han skjønner nok hvorfor dette ble så vanskelig.

Åge Aleksandersen

Her var kjente låter i forskjellige variasjoner, og en helt ukjent låt. Kassetten havnet hos ham via en amerikansk bransjemann han traff i et NRK-studio i 1985, som hadde bitt seg merke i Åges sterke beundring for den amerikanske artisten.

Åge Aleksandersen i 1984

Åge Aleksandersen

Foto: Skaar, Tore, Tore Skaar / SCANPIX

Bob Dylan ringer

Fra boka: «Åge satt på en skatt, men hvordan skulle han utnytte den? Han fant ingen måter å angripe den eksklusive Dylan-låten på, ingen måte å gjøre den til sin egen på.

Med jevne mellomrom har han tatt den frem igjen. Han har prøvd å øve den inn med band, men nøkkelen inn i låten har han ikke funnet. En dag vil kanskje det magiske skje.

I mellomtiden får ingen andre innblikk i innholdet på kassetten, ingen andre får høre det mesteren fremfører. Dette er mellom Åge og Bob.»

– Jeg har aldri vært på en eneste Dylan-konsert. Jeg tør ikke. Jeg er redd for at alle illusjonene skal ødelegges, sier Aleksandersen selv.

Og ikke lenge etter ringer den samme Rydstrøm Åge fra en fest i NY, angivelig for å sette ham i direkte kontakt med Bob Dylan.

Åge Aleksandersen satt på hytta si i Oppdal, og klarte ikke å gjøre annet enn å mumle beklemt at han ikke klarte å føre en fornuftig samtale så bardust.

– Jeg turte ikke. Jeg hadde ikke noe fornuftig å si.

Åges røde briller

Og sannheten om de røde brillene - de som alle som fulgte med på norsk musikk på 80-tallet har et forhold til - er at Åge den gangen svevde i den vilfarelse at de var skikkelig stilige.

– Jeg syntes selv at jeg var kjempefin, men jeg var kanskje ikke det?

– Hadde du bytta dem ut om du kunne?

– Nei, absolutt ikke. Jeg syntes både de og jeg var fin, sier Åge Aleksandersen til NRK.no.

Kulturstrøm

  • Kvinnelig forfatter var tre menn

    Fredag kveld mottok forfatter Carmen Mola en litteraturpris i sitt hjemland, Spania. Men da Mola kom for å motta prisen, var det ikke én kvinne, men tre menn, som entret scenen. Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero har nemlig skrevet alle bøkene under et kvinnelig pseudonym.

    Prisen var på én million euro, og ble tildelt forfatteren for hennes spennende krimbøker, ofte med en sterk kvinnelig hovedrolle. De tre forfatterne bak bøkene sa under utdelingen at de ikke la så mye vekt på at de brukte et kvinnelig pseudonym, skriver Washington Post.

    Forfattertrioen Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero  skriver under navnet Carmen Mola.
    Foto: JOSEP LAGO / AFP
  • TV-spesial med Adele hos Oprah

    Den britiske superstjernen Adele får et eget to timers TV-program på amerikanske CBS i forkant av sitt nye album «30», som lanseres i midten av november. Programmet vil bestå av en konsert med de nye låtene, samt et intervju med Oprah Winfrey, skriver Variety.