– Jeg har fått reaksjoner fra mange lesere som uttrykker støtte, sier de heier på meg, at de tenker på oss, forteller hun. Jeg fikk en melding hvor det stod: «Hei. Jeg kjøpte begge bøkene denne uken og har lest dem sammenhengende. Det var riktig av deg å skrive din versjon. Tøft.»
Størst inntrykk gjør det at folk så spontant viser støtte. Også på T-banen:
– Jeg fikk øye på en tidligere nabo i den andre enden av vognen. Han så sånn på meg, og jeg lurte på hva han tenkte. Jeg vinket litt usikkert. Da var det han løftet hånden og ga meg tommelen opp, forteller Helga Hjorth.
Levende modell
Vigdis Hjorths bok «Arv og miljø» handler om en dysfunksjonell familie. Hovedperson blir misbrukt seksuelt av sin far. Moren er med på å dekke over dette.
I fjor høst var det mange som mente boka var selvbiografisk. Vigdis Hjort benektet dette.
– Det er en lettelse å ha fått fortelle en annen versjon av historien, sier Helga Hjorth til NRK.
Hun forteller at det har vært vondt for henne og resten av familien å være levende modeller i søsterens bok «Arv og miljø».
Du har jo også brukt levende modeller, har du tenkt at det kan være vondt for dem?
– Jeg har tenkt mye og det er mye å ta hensyn til. Men dette er min ytring og mitt tilsvar til en annen bok. Nå er det blitt et svar jeg kan stå for, sier hun.
Blir dere noen gang på talefot igjen, du og søsteren din?
– Det er noe som er uvedkommende for offentligheten, svarer Helga Hjorth.
Står opp for en død far
Også forfattere har gått ut og gitt henne støtte, mens andre har gitt støtte til storesøsteren Vigdis Hjorth. Søstrenes bøker har bragt debatten om virkelighetslitteraturen et hakk videre.
– Det har vært mitt svar, men det handler også om å stå opp for en død far og en gammel mor som fortsatt lever og som er blitt påført belastninger som de ikke har fortjent, sier hun.
Selv har Vigdis Hjorth aldri sagt at personene i boken er hennes egen familie og hun vil ikke kommentere søsterens bok overfor NRK.
Men å utlevere enda mer av privatlivet til familien Hjorth, blir ikke det helt feil?
– Når alt likevel er utlevert, alle våre angivelige motiver, alt vi skal ha tenkt og det blir helt feil, så er det viktig å skrive en annen versjon om den samme familien, forklarer Helga Hjorth til NRK.
Mange har sagt at det er hevn?
– Det er ikke hevn. Det er et svar, sier hun.
– Litteraturen kan håndtere små mennesker på en brutal måte.
- Kommentar: Romanen som familievåpen