Hopp til innhold

Helga Hjorth til NRK: – Jeg håper at litteraturbransjen kan lære noe av boken min

Helga Hjorth klarte ikke å leve med det hun anser som «fæle beskrivelser» av sin familie i søsteren Vigdis sin bok «Arv og Miljø», og håper nå at hennes bok «Fri vilje» skaper debatt rundt virkelighetslitteratur.

Boken Arv og Miljø av forfatteren Vigdis Hjorth er prisbelønnet. Idag kom boken fra søsteren Helga Hjorth som er et tilsvar til søsterens bok.

Helga Hjorth slår tilbake mot boken hennes søster Vigdis Hjorth skrev.

– Det jeg håper å oppnå er å vise hva som skjer i en situasjon hvor alt det private kommer ut i en roman, og hvordan det kan oppleves å være levende modell. Jeg håper også at bransjen kan lære noe av dette, sier Helga Hjorth i et intervju med NRK.

– Jeg kjenner andre modeller, og det er et interessant og utfordrende felt, sier hun.

– Umulig å ikke skrive boken

Den nybakte forfatteren sier det ble helt umulig for henne å ikke skrive «Fri vilje», og følte at det bildet som ble skapt av hennes familie gjennom boken «Arv og Miljø» ble «rart, karikert og fælt».

– Jeg opplevde at det ble en historie som begynte å leve og ble trodd i det offentlige, sier hun.

Vigdis Hjorth har selv aldri uttalt at handlingen i «Arv og Miljø» er en historie om deres familie, men Helga Hjorth sier hun ikke er i tvil.

– Det er ikke så vanskelig å skjønne når man er en del av den familien og finner igjen sine brev, tekstmeldinger, e-poster, all kommunikasjon som har vært i en vanskelig tid etter et dødsfall og i et arveoppgjør, sier Hjorth.

Artikkelen fortsetter under bildet

Helga Hjorth

Helga Hjort innrømmer at litteratur ikke er det beste stedet å håndtere en familiekonflikt.

– Litterær kannibalisme

At virkelighetslitteratur er utfordrende er Aftenpostens hovedanmelder og kommentator Ingunn Økland enig i. Hun tror «Fri vilje» vil gjøre de dilemmaer som er knyttet til virkelighetslitteraturen enda tydeligere.

– Det er en stilretning som har vært veldig dominerende i Norge nå i ti år. Det er en stil der man ganske åpenlyst bruker levende modeller og gjerne skriver disse levende modellene inn i familiekonflikter, sier hun.

Hun mener det er en type litteratur som har minst to store problemer knyttet til seg.

– Det ene er det etiske, med tanke på at det er en form for bruk av levende mennesker. Det er en litterær kannibalisme ut ifra et medmenneskelig ståsted, sier Økland.

– Det andre er at man har fått en litt skrinn og trang litteratur som i liten grad tar i bruk de store virkemidlene som vi kjenner fra kunsthistorien.

– Dette har ikke leserne så mye med

Erik Fosnes Hansen

Forfatter Erik Fosnes Hansen sier det virker det som et veldig internt oppgjør som nå blir offentlig med boken «Fri vilje».

Foto: Jarl Nymo

Forfatter Erik Fosnes Hansen tror derimot ikke at «Fri vilje» kommer til å revolusjonere litteratur.

– Den kommer til å fortsette som før og kommer til å bruke levende modeller i forskjellig grad slik som det alltid har blitt gjort, sier han til NRK.

Han føler boken er et uttrykk for frustrasjon fra et familiemedlem overfor et annet medlem av familien, som vi som lesere egentlig ikke har så mye med.

– Jeg er ikke engang sikker på om dette har offentlighetens interesse. At et familiemedlem føler seg krenket av et annet familiemedlem synes jeg er noe som først og fremst har med dem å gjøre.

– Så det er litt voldsomt å gi ut bok om det?

– Nei, det er lov å gi ut bøker, heldigvis. Og det er lov å skrive hva man vil i dem omtrent. Men jeg tror ikke det løser noe i dette tilfellet, sier han.

– Boken ble en del av en dialog

Helga Hjort innrømmer at litteratur ikke er det beste stedet å håndtere en familiekonflikt, men at hennes roman i denne situasjonen har kommet til og blitt en del av en dialog med en annen roman.

– Da er det private tema i disse romanene, og slik kommer man ikke unna det, sier Hjorth.

Vigdis Hjorth vil ikke kommentere boken til søsteren. Hennes forlag, Cappelen Damm, sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere innholdet i de to bøkene, men at de i forbindelse med utgivelsen av «Arv og Miljø» har hatt «en vanlig og grundig redaksjonell prosess, slik vi ønsker og forsøker å ha med enhver bok vi gir ut».

Kulturstrøm

  • Dikt om snøskred nominert

    Diktsamlingen «Avhandling om snøskred» av Tilde Strand Bogen er en av tre nominerte bøker til Tarjei Vesaas' debutantpris. Noen av diktene tar utgangspunkt i Kletthammerskredet, et snøskred som gikk i Oppdal i 1868.

    I år er det kun tre bøker nominerte til prisen, mot vanlige fem. De to andre er Maria Horveis roman «Gratulerer med dagen» og M. Seppola Simonsens diktsamling «Hjerteskog».

    Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år. Den norske Forfatterforening melder at antallet debutanter under 35 år var lavere i 2022 enn det som har vært vanlig de siste årene.

    Prisvinneren offentliggjøres lørdag 18. mars 2023.

    Tilde Strand Bogen
    Foto: Helge Hansen / Montage
  • Clooney lager amerikansk «Le bureau»

    George Clooney blir både regissør og produsent på en amerikansk versjon av den franske suksesserien «Le bureau». Den franske serien handlet om arbeidslivet til og opplæringen av hemmelige agenter, og ble rost for sin realistisk skildring av agentarbeid.

    Clooney har selv spilt etterretningsagent i filmen «Syriana». Den amerikanske serien vil handle om CIA, og vil også hente inspirasjon fra spionserien «Homeland».

    Le Bureau S05E01
    Foto: Remy Grandroques

Flere kulturnyheter

Beyoncé skreiv Grammy-historie

Med totalt 32 prisar har Beyoncé blitt den mestvinnande artisten i Grammy-historia. Med på vinnarlaget hadde ho bergensaren Jens Christian Isaksen.