Hopp til innhold
Info fra NRK

Hele Norges dagbok

Helt siden de første radiosendingene gikk på lufta i 1933, har NRK vært der det skjer - på gode som vonde dager. På den måten har NRKs arkiver blitt hele Norges dagbok. Med en ny arkivavtale blir enda mer NRK-innhold nå tilgjengelig for alle via NRKs strømmetjenester.

Arkivarer henter bånd fra NRK-magasinet.

Sikrer NRK-historien: Arkivmedarbeiderne Hege Horne Johansen t v, Anne Kirsten Bakke, Nina Benedicte Fleischer og Ingrid Belt.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

Den nye arkivavtalen som NRK og Norwaco inngikk i april betyr at alt alt egenprodusert NRK-innhold som finnes i arkivene laget før 1. januar 2015 kan gjøres tilgjengelig.

Dermed blir det mye mer å finne i denne digitale dagboka som går nesten 90 år tilbake i tid, som er en tidsreise gjennom det moderne Norge og samtidig er en nasjonal kulturskatt.

Ingen hemmelig dagbok

NRKs arkiver er en del av vår kulturarv og felles historie og hver dag vokser de med nytt innhold. De er hele Norges dagbok og en dokumentasjon av daglige hendelser. Den sier noe om hvem vi er og hvorfor, sånn at vi kan forstå hverandre bedre og ettertiden kan forstå oss.

Denne dagboken skal ikke holdes hemmelig. Fordi vi har bevart øyeblikkene, kan vi nå dele disse med deg. Og dagboken har aldri vært så full av tilgjengelige øyeblikk som nå.

De første årene etter at NRK ble opprettet i 1933 var bevaringen av kringkastet innhold noe tilfeldig, men fra 1950-tallet og fremover ble gradvis flere sendinger tatt vare på. I dag er det ingenting av det NRK-produserte innholdet som ikke blir bevart for ettertiden.

En dagbok alle skal kunne bla i

Lenge var den aller viktigste oppgaven for arkivene å ta vare på programmene for ettertiden, men de senere årene har fokuset skiftet fra bevaring til bruk. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre og dele så mye som mulig av innholdet vårt, slik at alle kan bli kjent med historien gjennom radiolyden og TV-bildene.

Etter snart 90 år har dette blitt en helt unik historiebok. En historiebok som NRK daglig forvalter, slik at den kan være åpen og tilgjengelig for alle. Men for å kunne dele, må vi digitalisere. Det startet vi med så langt tilbake til som i 2003.

Vi har kommet langt med arbeidet. Store deler av det historiske radio- og TV-arkivet er nå digitalisert og gjort tilgjengelig for publikum i strømmetjenestene NRK Radio og NRK TV.

Målet er å kunne dele alt NRK-innhold med publikum, gjennom de ulike plattformene. Vi har allerede digitalisert og publisert mye av det eldste innholdet. Den nye arkivavtalen gir oss mulighet til å dele enda mer enn tidligere. Etterhvert vil det meste av egenprodusert NRK-innhold laget før 1. januar 2015 bli tilgjengelig via NRKs strømmetjenester.

Kort film om NRKs arkiv, hele Norges dagbok.

NRKs arkiver er en åpen dagbok - snart 100 år tilbake i tid - som alle kan bla i.

Egen arkiv-kategori i NRK TV

Lengst er arbeidet kommet med TV-programmer. Hele 180 000 programmer er publisert, samlet i kategorier og gjort tilgjengelig for søk i NRK TV - tv.nrk.no.

Det er også en egen kategori for NRK-arkivet. Her blir TV-øyeblikk løftet frem etter sesong, årstider og aktuelle hendelser i samfunnet. Og enda mer arkivinnhold er samlet i kategorier som «Humorperler», «Drama og spenning», «NRK-klassikere», «Kongefamilien», «Norge på 70-tallet», «Gyldne øyeblikk fra Sportsrevyen», «Snille (og skumle) dukker fra barne-TV» og mange flere.

Skjermbilde fra NRK TV sin arkivkategori.

Kaptein Sabeltann, uforglemmelige Fleksnes og dramaserien Vestavind er ti på topp blant de 167 000 programmene som er å finne i NRK TV.

Mye drama i NRK Radio

På samme måte som TV-innhold – gammelt som nytt – blir samlet i NRK TV, er lyd – radio som podkast – samlet i NRK Radio - radio.nrk.no.

Her kan publikum finne igjen over 450 000 titler. Prosentvis er dette likevel betydelig mindre enn hva som er gjort tilgjengelig på TV-siden, fordi totalen av radioinnhold er så mye større.

De første tiårene NRK sendte radio var det teknisk meget komplisert å gjøre opptak av sendingene og lenge var det også et kostnadsspørsmål knyttet til å ta vare på det som var sendt. Først fra tidlig 1990-tallet ble alt av NRKs radioinnhold tatt vare på.

Et møysommelig arbeid har vært gjort for å få digitalisert radioinnhold bakover i tid. Dette gjelder blant annet historiske radiohørespill helt tilbake til 1930-tallet.

Store deler av den eldre NRK-samlingen i denne sjangeren kan nå høres i NRK Radio samlet under kategorien «Drama». De klassiske krimhørespillene er de mest etterspurte.

NRK tilbyr også egne arkivpodkaster som for eksempel «Radioresepsjonens arkivpodkast», «Tazte priv» med Bård og Harald, og «O-fag» med Ylvisbrødrene.

Radio Resepsjonen Arkiv

Bjarte Tjøstheim og Tore og Steinar Sagens "Radioresepsjonen" lever videre som noen av de mest populære podkastene i NRK Radio.

O-fag keyart Ofag O fag NRK Radio Podkast

En annen klassiker i radioarkivet: "O-fag" med Ylvis-brødrene.

Tazte priv podkastgrafikk podkast podcast

"Tazte priv" med Harald Eia og Bård Tufte Johansen er også god årgangsradio som mange finner tilbake til som podkaster i NRK Radio.

Gjenbruk av arkivklipp

At arkivmateriale fra tidligere år nå er digitalisert gjør at gjenbruk i nye produksjoner er uendelig mye lettere. Tilgang på historisk materiale som råstoff kan være gull verdt i nye produksjoner – både for NRK og for andre i mediebransjen som vi samarbeider med.

Arkivklipp er en vesentlig del av mange nye TV- og radioproduksjoner. Gjennom metadataføring, produkt- og systemutvikling legger vi til rette for at det skal være enkelt å finne og gjenbruke dette innholdet.

Tidsbonanza med Key Art

Gjettelek basert på arkivklipp: "Tidsbonanza" med Thomas Felberg som programleder.

Lisenskontrolløren og livet seriebilde

I programserien "Lisenskontrolløren" ser Njål Engesæth på hva seerne har fått igjen for lisenspengene opp gjennom årene.

Underholdningsmaskinen

Også i serien "Underholdningsmaskinen" går Njål Engesæth NRKs programmer i sømmene og strør om seg med herlige arkivklipp.

Se også: NRKs historie

Kulturstrøm

  • Tupac-mistenkt siktet for drap

    Politiet i Las Vegas har arrestert en mann mistenkt i drapssaken etter at Tupac ble skutt og drept i 1996, melder nyhetsbyrået Associated Press. Han er siktet for drapet.

    Mannen har selv innrømmet i intervjuer og i en egen selvbiografi fra 2019 at han var i bilen da skuddvekslingen skjedde, skriver NTB.

    Tupac var bare 25 år da han døde.

    Tupac Shakur var også kjent som 2Pac og etter hvert Makaveli – og solgte over 80 millioner album på den tida da folk kjøpte fysiske plater.

    Han var involvert i flere skyteepisoder og var en del av konflikten mellom rapperne på øst- og vestkysten av USA.

    Tupac
    Foto: AP / NTB