Hopp til innhold

Google ber deg sjekke personvernet: – Lagrer den alt jeg sier?!

Google vil hjelpe nordmenn å ta kontroll over opplysningene vi deler på nett. Slik gikk det da en teknologiekspert og Ung-redaksjonen i NRK forsøkte å beskytte seg.

Sagal og Jan tar personvernsjekken

Journalistene Sagal Guleid og Jan Dydland gjennomfører Googles personvernsjekk for å se hva slags opplysninger teknologiselskapet har lagret om dem.

Foto: Ine Julia Rojahn Schwebs / NRK

– Wow, Google Home, lagrer den alt jeg sier?!

Journalist Sagal Guleid kikker vantro på skjermen foran seg. Sammen med kollega Jan Dydland i NRK Ung tar hun Googles personvernsjekk, som skal hjelpe deg med å få oversikt over hva du deler av informasjon og ikke.

Flere av Googles smart-høyttalere tar opp lyden av deg når du snakker til dem. Det kan være nyttig – hvis du skal spørre om været eller en veibeskrivelse.

Det skal bare ett klikk til for å godkjenne at Google lagrer opptak av stemmen din. Ikke alle er bevisste på å slå dette av igjen.

Det samme gjelder en god del annen informasjon Google lagrer om oss på nett, som hvor vi har oppholdt oss, ord vi søker på og hva vi liker i sosiale medier.

Det har også Guleid og Dydland lagt merke til.

– Har dere opplevd å snakke om noe som etterpå dukker opp som en Google-annonse?

– Ja, hele tiden. Appelsinjuice, sykkel, klær og sko. Det er helt sjukt, sier Guleid.

Sagal og Jan 3

Sagal Guleid (t.v.) er overrasket over hvor mye informasjon Google lagrer, men synes ikke at det bare er negativt.

Foto: Ine Julia Rojahn Schwebs / NRK

– Eller bare en samtale med en venn om å dra et sted, og plutselig dukker stedet opp på Google, legger Dydland til.

Google vil hjelpe

Google og andre aktører kan bruke opplysninger de samler om oss til å for eksempel vise oss den reklamen de beregner at det er mest sannsynlig at vi klikker på.

Slik tjener de store penger. Så langt i år har Google tjent over 536 milliarder kroner på annonser og reklame.

Har du opplevd å snakke om noe som du får reklame om senere?

Å vite hvordan man skal beskytte personlig informasjon på nett, er ikke alltid like lett. Det innrømmer nå også Google.

I en fersk undersøkelse viser teknologi-giganten at nær halvparten av nordmenn synes det er vanskelig å ta kontroll over hva man deler på nett.

At så mange nordmenn er usikre på hvordan de går fram, er noe Google nå sier de ønsker å gjøre noe med.

– Vi ønsker å gjøre det tydelig at det er veldig enkelt å ta kontroll over dataen ved å klikke deg inn på Google-kontoen din og ta personvernsjekken som tar deg omtrent fem minutter å gjennomføre.

Det sier Tine Austvoll Jensen, som er sjef i Google Norge.

– Forvirrende

Men samtidig som Google nå ber oss sjekke personverninnstillingene våre, er de klaget inn til Datatilsynet i Norge og flere andre land. De mener Google ikke gjør det lett nok å beskytte seg på nett.

Er det egentlig så enkelt å beskytte seg som Google vil ha det til?

Ifølge teknologidirektør Simen Sommerfeldt i Bouvet, er ikke personvernsjekken så rett fram som man kanskje skulle tro.

– Jeg synes personvernssjekken er litt forvirrende. Jeg får ingen god oversikt over hva jeg deler når jeg går inn.

Simen Sommerfeldt i Bouvet

Teknologidirektør Simen Sommerfeldt sier det er nærmest umulig å beskytte seg mot all sporing på nett – selv etter å ha slått av all deling ved hjelp av Googles personvernsjekk.

Foto: Ine Julia Rojahn Schwebs / NRK

Personvernforordningen sier det skal være enkelt for brukere å forstå hvilke informasjon digitale aktører lagrer om oss, og hva den brukes til. Det vil si at det skal være like enkelt å skru av deling av data, som å skru det på.

Og de som sitter med ansvaret for at informasjonen vår blir godt ivaretatt, er faktisk ikke oss. Det er aktørene som samler opplysningene om oss.

– Måten de bruker opplysningene, skal ikke komme som en overraskelse på oss, sier Sommerfeldt.

Umulig å beskytte seg helt

Og selv om du skulle gjøre alt «riktig» ved å skru av all sporing i personvernsjekken, er det trolig ingen garanti for at du ikke fremdeles blir sporet.

– Det er omtrent umulig å beskytte seg, sier Sommerfeldt.

Det var Forbrukerrådet som leverte inn klagen til Datatilsynet tidligere i sommer.

I klagen nevner de blant annet at det er lettere å skru på bruken av personlige opplysninger enn det er å skru dem av.

Forbrukerrådet mener at Google med vilje bruker et villedende design, det som på engelsk kalles «dark patterns».

Det mener Forbrukerrådet er ulovlig.

Fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet Finn Myrstad

Finn Myrstad i Forbrukerrådet har vært med å utforme Google-klagen som er sendt inn til Datatilsynet. Hovedanklagen er at Google gjør det vanskeligere enn nødvendig for oss å ha oversikt over hvilken data vi deler.

Foto: Forbrukerrådet

– Det gir deg en illusjon av kontroll fordi det gir inntrykk av at Google tar personvernet ditt på alvor, sier Finn Myrstad, som er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.

Han er heller ikke imponert over Googles personvernsjekk.

– Den legger ikke opp til at du på en enkel måte kan skru av den veldig omfattende sporinga som Google driver med hver eneste dag.

Trygge på designet

Austvoll Jensen i Google Norge holder likevel fast ved at deres nåværende modell er god nok.

– Vi jobber med både forskere og brukergrupper, og er trygge på at designet vårt er enkelt å forstå, sier hun.

Og selv om klagen ennå ikke er behandlet av Datatilsynet, får Myrstad støtte fra Datatilsynets Tobias Judin. Han har ansvaret for saker som handler om overføring av personopplysninger til andre land.

– Hvis man er interessert i å møte folk på hva de egentlig synes om dette her, så hadde man gitt dem en enkel knapp hvor man kunne si nei til alt med ett klikk.

– Men de ønsker ikke å gi folk den muligheten, for da taper de penger, sier Judin.

Datatilsynets Tobias Judin kaller Pegasus for svært sofistikert.

Det er bare én grunn til at Google ikke oppretter én enkel knapp for å skru av all deling av data, mener Tobias Judin i Datatilsynet: – Det er fordi de ikke vil det.

Foto: Ilja C. Hendel / Ilja C. Hendel

I en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i fjor, sa 9 av 10 nordmenn at de ikke ønsket at kommersielle aktører skulle samle opplysninger om dem på nett.

Personvern som unnskyldning?

Judin mener at Google nå ønsker å fremstå som mer personvernvennlig, slik at enda flere bruker tjenestene deres. Allerede bruker 70 prosent av verdens befolkning Google Chrome som nettleser.

– Vi er litt bekymret for at Google bruker personvernet som en unnskyldning for å stenge ute andre aktører og gi seg selv monopol.

– Hva vil det si?

– Hvis Google får monopol, så betyr det at de kan bli enda mer dominerende. De kan bestemme selv hvordan de ønsker at internett skal se ut, og så er det kanskje ikke så mange som får utfordre dem.

Norgessjef Tine Austvoll Jensen i Google

Google ønsker nå å rette mer oppmerksomhet på beskyttelse av personvern og oppfordrer nå alle til å gå inn i sin konto for å sjekke hvilken data de deler.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er imidlertid ikke Google-sjefen enig i. Hun viser til at bedriften i flere år har jobbet for å gjøre internett «mer personvernvennlig».

– Skal vi ha håp om å finne nye, personvernvennlige bransjestandarder, er vi nødt til å samarbeide om en løsning som kan aksepteres av alle involverte. Det skjer aldri om vi dikterer veien fremover alene.

I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Google lagrer opptak av stemmen din med mindre du selv aktivt går inn for å endre det. Dette stemmer ikke. Artikkelen ble endret den 12.07.22 kl. 20.57.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.