Banken delte adressen med en fremmed – så våknet Jostein til dette

I slutten av mars fikk Jostein Weiby en SMS fra et fremmed nummer. I meldingen stod det at han måtte betale tilbake penger som var overført til feil konto.

Weiby trodde meldingen var svindel og lot være å svare.

Dagen etter våknet han til en melding han oppfattet som truende:

«Du vil bli oppsøkt på din bostedsadresse om du ikke betaler tilbake», stod det i SMS-en.

Avsenderen hadde også lagt ved et bilde av adressen til Weiby i Google Maps.

– Det var det første jeg så på telefonen da jeg våknet. Det var ikke særlig hyggelig, sier Weiby til NRK.

Fikk 10.000 kroner ved en feil

Weiby skjønte fint lite – han hadde ikke fått uventede penger inn på noen av sine kontoer.

Det viste seg at en mann ved en feil hadde overført 10.000 kroner til en gammel konto i DNB som Weiby ikke lenger bruker.

Nå ville mannen ha pengene tilbake. Han hadde overført pengene fra en konto i Sparebank 1 Østfold Akershus.

– Jeg skjønner at vedkommende er redd for å miste 10.000, så jeg forstår fortvilelsen. Men jeg ville nok ordlagt meg på en annen måte, sier Weiby.

Weiby overførte hele beløpet tilbake til mannen.

– Det er ugreit

Det var Sparebank 1 Østfold Akershus som delte Weibys navn og adresse med mannen. Dette fikk de fra DNB, som sier at de skal revurdere rutinene sine.

Weiby reagerer på at kontaktinformasjonen hans ble delt med en fremmed.

– Jeg synes det er ugreit at hvem som helst kan få utlevert navn, adresse og telefonnummer til vilt fremmede. Nå har vi jo et GDPR-direktiv, som sier at denne typen personopplysninger skal behandles varsomt, sier han.

Weiby fikk en melding fra DNB, der banken skrev at de hadde delt navnet og adressen hans med den andre banken. Men fordi han ikke bruker DNB lengre registrerte han ikke denne. Weiby ble heller ikke kontaktet på annet vis.

– Kan forstå at det var ubehagelig

NRK har vært i kontakt med mannen som overførte de 10.000 kronene ved en feil. Han ønsker å være anonym.

Mannen vil ikke kommentere innholdet i SMS-en han sendte til Weiby, men sier at den ble sendt i desperasjon da han hadde overført såpass mye penger til feil konto.

– Jeg kan forstå at det var ubehagelig for vedkommende å få utlevert informasjonen sin, sier han.

Da mannen oppdaget at han hadde overført pengene til feil konto, kontaktet han DNB. De sa ifølge mannen at han måtte be Sparebank 1 sende inn et reklamasjonsskjema til DNB.

Det gjorde han. Etter noen dager fikk mannen en melding fra Sparebank 1 i nettbanken.

Der stod Weibys navn og adresse – med beskjed om å kontakte ham selv for å løse situasjonen.

Skal ikke deles uten videre

Både DNB og Sparebank 1 sier til NRK at de ikke kan kommentere enkeltsaker.

En representant for Sparebank 1 Østfold Akershus sier at det er vanlig at banker deler informasjon om kundene i slike situasjoner, men kun mellom bankene.

Hun sier at kontaktinformasjonen til enkeltkunder ikke uten videre skal deles med andre kunder, med mindre de har fått en annen tilbakemelding fra den andre banken.

– Dersom det har skjedd, er det et brudd på bankens interne rutiner og sterkt beklagelig, sier representanten.

– Høres rart ut

Advokat Vebjørn Søndersrød er spesialist på personvern og GDPR. Han synes saken virker «veldig rar» og at Sparebank 1 her har utvist dårlig skjønn.

– Sparebank 1 har absolutt taushetsplikt om opplysninger om kundeforhold som banken mottar, så dette høres rart ut. Banken må konkret kunne vise til unntak fra taushetsplikten for å levere ut, sier Søndersrød.

Han presiserer samtidig at det kan finnes unntak fra regelverket han ikke vet om.

– Men selv om det er lov, betyr ikke det at man må. Dette virker litt lite skjønnsomt, mener advokaten.

Søndersrød synes det hadde vært bedre om Sparebank 1 hadde tatt kontakt med Weiby direkte.

– Her kunne Sparebank 1 ha frosset transaksjonen og undersøkt situasjonen, fremfor å gi fra seg personopplysninger med en gang.

Skal vurdere rutiner på nytt

Kommunikasjonsrådgiver i DNB, Terje-André Kvinlaug, sier til NRK at det ikke er uvanlig at bankene gir mottakers kontaktinfo til betaler ved feilbetalinger.

Kvinlaug viser til et punkt i finansavtaleloven, som fritar bankene for taushetsplikten i slike tilfeller.

– Men her er det selvfølgelig veldig leit å høre at betalingsmottakeren i dette tilfellet har hatt en ubehagelig opplevelse, sier han.

Kvinlaug kan ikke kommentere enkeltsaker, men sier de skal ta lærdom av hendelsen og vurdere sine rutiner på nytt.