-Bruddet med ein så stor autoritet som paven, eller pappa, gir ei kjensle av fridom i dei reformerte landa, meiner skjeggentusiast Anders Kvåle Rue. Kirkemenn og reformerte leiarar, som Gustav Wasa og Christian III gror skjegg, og skjegg blir mote i heile folket.
Gapestokk for barbering
I særleg grad måtte presten ha skjegg, også Petter Dass.
Til forskjell frå tidlegare tider vart det no forventa at prestar hadde skjegg. - I særleg grad måtte presten ha skjegg. Han skulle representere Gud for folk, og folk ser for seg Gud med skjegg, seier Kvåle Rue. Han fortel og om ein kyrkjetenar i Sverige som måtte stå tre dagar i gapestokk fordi han hadde barbert bort skjegget.
Geitebukkar og norske bønder
-Den verste skjeggperioden eg kan tenke meg er rokokkoen! Ikkje berre barberer mannen av seg alt skjegg og går i ubehaglege klede, men han barberer òg av seg alt hår og går med pudra parykkar fulle av lus og mark og midd!
Ludvig Holdberg skreiv at ingen utan geiter og norske bønder hadde skjegg.
Anders Kvåle Rue frys på ryggen. Ludvik 13. i Frankrike innførte parykkmoten, rett og slett fordi han vart skalla. Sidan spreidde parykkane seg til overklassen i heile Europa.
Diktaren Ludvig Holdberg skreiv i ein epistel at ingen utan geiter og norske bønder hadde skjegg i samtida. Men saman med bonden heldt presten på skjegget ei tid, men til slutt retta han seg òg etter moten.
- Sjølv om skjegget kom tilbake i motebiletet, har eigentleg aldri prestestanden gått heilt tilbake til den skjeggkulturen dei hadde før rokokkoen, sukkar Rue Våge.