Hopp til innhold

Håndskrift er ut, tastatur «in»

Finske skoler faser ut håndskrift til fordel for tastaturkompetanse på første trinn.

Skoleelever

SLUTT PÅ DE OBLIGATORISKE HÅNDSKRIFTTIMENE: Finland er et av verdens første land som gir slipp på de obligatoriske timene i håndskrift i 1. klasse.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Arne Trageton

KAST ABC-boka: Det sier professor Arne Trageton

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Høstens finske førsteklassinger blir historiske. De er de siste skoleelevene som lærer skrivekunsten ved hjelp av blyant og papir i vårt naboland.

– De skal bruke mer tid på å lære seg tastaturkompetanse, som er veldig viktig for jobbmarkedet, sier Minna Harmanen i det finske utdanningsdirektoratet til The Guardian.

Ikke lengre tid til løkkeskrift

Finland har et av de beste utdanningssystemene i verden. Landet er også et av de første i verden som fjerner de obligatoriske timene i håndskrift for første trinn. Endringen er en del av en globalt bevegelse vekk fra håndskrevne dokumenter til fordel for digital kommunikasjon, skriver The Guardian.

Finske elever skal fremdeles lære seg kunsten å skrive for hånd, men først senere i utdanningsforløpet.

Fra høsten 2016 er tastaturet det fremste redskapet når finske smårollinger skal lære seg å skrive og lese.

– Kast ABC-boka

Det er faktisk norsk pedagogikk finnene tar i bruk når de lærer barna å skrive før de lærer å lese. Den pensjonerte forsker og touchmetode-ekspert, Arne Trageton har siden 90-tallet arbeidet med Write to Read-metoden, som trer i kraft i den finske læreplanen i 2016.

Han har gitt ut boka «Å skrive seg til lesing», som er utgitt på flere språk.

– Man kaster bort masse undervisningstid på at barna må knote med håndskrift allerede i første klasse. Barna burde heller lære touchmetoden, sier han.

Og ikke bare bør barna legge vekk penn og papir: ABC-boka bør også kastes, ifølge Trageton.

– I alle år har skolen startet med å lære barna de to vanskeligste tingene først: lesing og håndskrift. Det er ikke rart at 20 prosent får lese- og skrivevansker, sier han og fortsetter:

– Å lære seg å skrive er lettere enn å lære seg å lese, dataskriving er lettere enn å skrive for hånd. Hvorfor ikke ta de enkleste tingene først? Da får man optimal motivasjon og elevene føler at de mestrer noe.

Trageton viser til læreplanen fra 2006, hvor det for første gang på 200 år står at elevene skal lære seg å skrive før de lærer seg å lese.

– Det er ingen hemmelighet at det lønner seg å lære å uttrykke seg skriftlig og muntlig før lesingen. Når barna uttrykker sine egne tanker skriftlig, vet de jo hva som står der. De «skrivleser». Foran en datamaskin kan de også samarbeide, noe som ikke er like lett når det gjelder håndskrift.

Global bevegelse

I et svensk pilotprosjekt har elevene lært å skrive på data før papir.

Her fant man ut at barna som fulgte opplegget kunne skrive og lese bedre enn jevnaldrende med vanlig undervisning, ifølge Forskning.no. Også enkelte norske skoler har med hell forsøkt å lære ungene å «skrivlese». Blant annet i Bærum lærer elevene seg å skrive på nettbrett.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober