Fem hus som gikk fra rønne til drømmebolig

I serien «Arkitektens hjem» sesong 6 møter vi mennesker som har spesialisert seg på å pusse opp, forandre og bygge ut gamle hus. Rett og slett forvandle dem til vakre, stilfulle hjem fulle av personlighet.

Se «Arkitektens hjem» i NRK TV.

Her er fem bygg som har blitt forvandlet:

Husmannsplass i Sel kommune

Arkitekt: Erik Langdalen

Da Amund Formoe og Ingebjørg Uldalen kjøpte husmannsplassen Storsteinom, var den så overgrodd at de oppdaget flere overgrodde uthus etter overtakelsen.

Selve våningshuset (bolighuset) på den bratte tomta var i rimelig god stand. Arkitekt Erik Langdalen har bygget et nytt hus rundt to tredjedeler av det gamle våningshuset. Nå rommer det opprinnelige tømmerhuset blant annet et stort kjøkken.

– Vi har vært med på hele prosessen og formet huset etter våre ønsker. Det betyr mye for bokvaliteten, sier paret.

– Er det å ta over et gammelt hus en prosess dere vil anbefale andre å gå løs på?

– Det kommer nok an på hvem du er. Du må synes at det er en meningsfull måte å bruke mye av fritida på, og føle at det å ta vare på huset i seg sjøl er verdifullt. Bonusen er at du får en unik plass å bo.

Byhus på Vålerenga

Arkitekt: Bjørn Tandberg

Bjørn Tandberg kjøpte et hus de færreste ville ha og reddet det fra riving. Han undersøkte huset grundig og fant ut at det var solid nok til å kunne pusses opp. Renovasjonen baserte han på gamle håndverksteknikker.

Huset er totalrenovert med så mye som mulig av de originale materialene. Det ble også tegnet og bygget en helt ny fløy for kjøkken og bad i hagen.

Det gamle tømmeret innvendig er malt med maling som er laget etter gammel oppskrift. Fargen ligger nært opptil den opprinnelige.

– Det beste med et gammelt og nyoppussa hus er at man får moderne komfort, men med den gamle historien huset forteller, sier Tandberg.

– Er det å ta over et gammelt hus en prosess du vil anbefale andre å gå løs på?

– Ja, men man bør spørre seg om det er gammelt hus man vil ha. At det ikke er et moderne hus man ønsker å bygge. For eksempel kan en moderne, åpen planløsning være vanskelig å gjennomføre i et eldre hus uten at kvaliteter går tapt.

Villa på Bryne

Arkitekt: Per Schjelderup

Da familien til arkitekt Per Schjelderup kjøpte dette huset på Bryne, var det i rimelig god stand. Men tak og kledning måtte skiftes med en gang.

De begynte en langsom oppussing som med tiden strakte seg ut over 20 år. Steg for steg etter hvert som familiens behov endret seg. Barna vokste og trengte mer plass. Etter hvert kom også vinterhagen på plass.

Himling og vegger innvendig ble skiftet ut litt etter litt. Med liggende panel på veggene og lyse finerplater i taket. Terrassen i murstein ble byttet ut med et påbygg i tre som fungerer som en vinterhage.

– Er det å ta over et gammelt hus som trenger oppussing noe du vil anbefale andre å gå løs på?

– Absolutt, både av økonomiske grunner og fordi huset kan bos inn og utvikles over tid. Jeg anbefaler det også fordi det er bærekraftig å ta i bruk og foredle det bestående, sier Schjelderup.

Stallen på Grünerløkka

Arkitekt: Astrid Rohde Wang

Da Astrid Rohde Wang og samboeren hennes kjøpte den gamle bakgårdsbygningen, var den et fullstendig renovasjonsobjekt. De gjøv løs for å sette arkitekturkunnskapen sin ut i livet, og få litt erfaring med konstruksjon og renovering. Beliggenheten var det ingenting å si på.

Bakgårdsbygningen på Grünerløkka har inneholdt både utedo, stall og atelier. Nå er bygget totalrenovert og har to store rom pluss bad. Murveggene innvendig og flere andre bygningselementer ble renovert og bevart.

– Det var ikke beboelig her da vi overtok, så det tok noen år før vi kunne flytte inn. På en måte har ikke huset hatt en følelse av å være helt nyrenovert. Ting har skjedd så gradvis at hvert eneste steg har føltes som et nytt prosjekt. Vi har utført sakte og kontinuerlig transformasjon.

– Er det å ta over et gammelt hus en prosess du vil anbefale andre å gå løs på?

– Ja! Aller helst hvis man klarer å la være å ta på seg både planlegging og utførelse. Det å jobbe med eksisterende bygningsmasse kan gi masse energi og inspirasjon. Det kan medføre litt ekstra arbeid, men husk alltid at prosjektet er et selvvalgt privilegium.

Skipperhuset på Feda

Arkitekt: Jan Gunnar Skjeldsøy

Inger Birkeland Slågedal fikk hjelp av arkitektnevøen sin til å finne, flytte og pusse opp det gamle skipperhuset. Hver stokk ble tatt ned og satt opp igjen, og alle gamle bygningsdeler som det gikk an å ta vare på, ble rehabilitert.

Det gamle skipperhuset hadde ny kledning og husmorvinduer da Inger kjøpte det. Innvendig var det godt bevarte tømmevegger og mange opprinnelige bygningsdeler var i god forfatning.

– Det er en god følelse at huset er musetett og isolert med pustende trefiber. Det er dessuten lett å varme opp fordi jeg har vannbåren varme i golvet, forteller Slågedal.

– Er det å ta over et gammelt skipperhus en prosess du vil anbefale andre å gå løs på?

– Ja, absolutt, og det har jeg gjort. Jeg har anbefalt en jeg kjenner om å ta imot et tilsvarende skipperhus som står på Lista og flytte det til Farsund. Helt samme type og størrelse på huset, bare i bedre stand.

Videre anbefalt lesing: