Hopp til innhold

Fårikål kåret til Norges nasjonalrett

Folket har stemt frem fårikål som den mest norske matretten. Men barna foretrekker taco, pizza og kebab.

Fårikål i gryte

Fårikål fikk nesten halvparten av stemmene i kåringen av Norges nasjonalrett.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Undersøkelsen er i regi av landbruks- og matdepartementet og Ipsos, og ble gjennomført i forbindelse med grunnlovsjubileet. Fårikål fikk 45 prosent av stemmene, etterfulgt av kjøttkaker, raspeballer og pinnekjøtt.

Blant barna ble taco stemt frem som nasjonalrett, etterfulgt av mindre sunne retter som pizza og kebab. Landbruksminister Sylvi Listhaug mener at dette ikke er et tegn på at norske barn har usunne matvaner.

– Mange av disse rettene forbinder nok barna med lørdagskosen, så det er nok ikke slik at de spiser pizza hver dag. Resultatet blant barna viser at nordmenn er blant dem som reiser mest i verden, og at barna får internasjonale matvaner.

Overlegen vinner

Fårikål vant kåringen overlegent i hele landet, bortsett fra på Vestlandet, hvor det var jevnt løp med pinnekjøtt.

– Fårikål er en verdig vinner, og gjorde nesten knockout på de andre rettene. Det viser at tradisjonene står sterkt blant de voksne. Nå er det viktig at foreldrene tar vare på disse matvanene, og lager disse rettene til barna sine, sier landbruksministeren, som selv ville stemt på pinnekjøtt.

Sylvi Listhaug kårer nasjonalretten

Sylvi Listhaug annonserte fårikål som Norges nasjonalrett på Norsk Folkemuseum. Her lager hun taco med norske ingredienser

Foto: Lise Åserud Åserud, Lise / NTB/Scanpix NTB scanpix

Landbruksministeren utlyste kåringen i januar, og publikum har kunnet nominere matretter helt frem til mai. De 15 mest populære rettene gikk videre til IPSOS spørreundersøkelse, hvor et representativt utvalg fra hele landet ble spurt.

– De som stemte på fårikål, vektla i stor grad at det er en tradisjonell rett. Det er en matrett som mange nordmenn liker og som har blitt spist i Norge i flere generasjoner, sier Erik Dalen fra IPSOS, som hadde ansvar for spørreundersøkelsen.

Vi bør fornorske tacoen

Andreas Viestad kåring av nasjonalretten

Eduardo Aguilere-Kohn stemte på pinnekjøtt, selv om han også liker taco. Matskribent Andreas Viestad mener vi bør fornorske tacoen mer.

Foto: Jarl Nymo / NRK

Matskribenten Andreas Viestad, som også er faglig ansvarlig for Geitmyra maktkultursenter for barn, mener det er naturlig at barna valgte taco.

– Vanligvis får ikke barna bestemme hva de skal ha til middag, men med taco kan barna få være med å bestemme hva middagen skal inneholde. Men vi bør kanskje bli flinkere til å fornorske tacoen ved å bruke flere typisk norske ingredienser, som for eksempel lammekjøtt og laks.

10 år gamle Eduardo Aguilera Kohn var en av barna som deltok i kåringen, men han stemte ganske utypisk.

– Jeg stemte på pinnekjøtt, fordi det er godt og fordi jeg syns det er typisk norsk. Taco er godt, så lenge det ikke er tomater i.

Det er første gang siden 1972 at nordmenn har kunnet stemme frem sin nasjonalrett. Da var det NRKs radioprogram Nitimen som spurte folket, også da vant fårikål.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.