Hopp til innhold

En konsoll til besvær

Du vil nok ikke finne mange fans av disse konsollene, som forener dårlig grafikk med håpløse spill og svak maskinvare, samtidig som noen også var latterlig overpriset.

Det er ikke alle spillkonsollene som blir en braksuksess (Collage: Marius Hjeldnes, NRK P3)

For hver suksess som Nintendo NES, Atari 2600 og Sony PlayStation, er det en haug med selskaper som aldri klarer å komme seg av flekken og ut på det store spillkonsollmarkedet. Og dette som regel av gode grunner.

Noen av konsollene som blir listet opp her, var latterlig overpriset, noen var smertefullt dårlig, og noen fungerte bare sammen med en stabel av patetiske og dårlige spill. Og noen av dem hadde faktisk alle disse ovennevnte problemene .

Apple Pippin
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Apple Computer designet Pippin som en “multimediaenhet” og lisensierte den ut til andre selskaper for produksjon, men bare Bandai og Katz Media signerte en avtale. Uheldigvis for Apple, hadde deres nye maskin en slags identitetskrise: den var en spillkonsoll, et internettsurfingsapparat og en multimediaspiller – men den utførte alle egenskapene sine på en svært dårlig måte.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Svært dårlig ytelse, med en treg 66MHz prosessor og et håpløst 14.4-kbps modem. Dårlige brukeregenskaper. For dyr. Den kostet 600 dollar da den kom ut. Snevert spill- og programvareutvalg. Produsert for et marked som ikke eksiterte.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I teorien et godt konsept. Det kan virke som Pippin faktisk var litt forut for sin tid.

Tiger Game.com
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

På slutten av 90-tallet var Tiger en veletablert produsent av håndholdte konsoller. Alle lekebutikkene hadde en billig Tiger LCD-håndholdt på lager, og en periode kunne det neste virke som Tiger hadde tenkt å utfordre Nintendos Game Boy i det håndholdte spilluniverset. Dette var den første håndholdte konsollen med berøringsskjerm og internettilgang. Problemet var derimot at for å komme seg på nett måtte du koble deg opp gjennom et eksternt modem – med andre ord 80-tallsteknologi.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Veldig, veldig dårlig spillkatalog. Uklar og lav oppløsning på berøringsskjermen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Den første berøringsskjerm-konsollen.

Nokia N-Gage
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Da 2000-tallet grydde, kom det en ny klasse med håndholdte produkter med multibruksområde på markedet, inkludert denne Nokia-modellen. N-Gage kombinerte en mobiltelefon og en håndholdt spillkonsoll som verken fungerte eller oppførte seg som den burde. Senere designet Nokia N-Gage programvaren på nytt for å få bukt med disse problemene.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vanskelig å skifte spillkort. Dårlig spillbibliotek. Håpløse kontrollknapper. Tåpelig navn.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innlemmet trådløs flerspiller, internett tilkobling, spillkonsoll og mobiltelefon i samme apparat.

Mattel Hyperscan
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hyperscan-en var en salgsmanns drøm – et produkt som hadde både spill og spillkort. For ethvert Hyperscan-spill som kom, solgte Mattel også spillkort av papir som hadde en kode som kunne scannes inn for å få flere muligheter i spillet. I teorien kunne Mattel solgt disse spillkortene til evig tid, noe som ville ha gitt helt ekstreme salgstall.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Skrøpelig konstruksjon. Veldig dårlige spill. Lang lastetid på spillene.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Den første konsollen som brukte scanne-teknologi. Med innrømmelse fra Mattel, satt de standarden ganske lavt med denne konsollen, så dens dårlige levekår kom egentlig ikke som et sjokk.

Gakken TV-Boy
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I 1983 opplevde Japan en boom i hjemmekonsoller, og en av disse var denne snodige produksjonen. Ikke lenge etter Gakken TV Boy ble presentert, kom Nintendo på banen med Famicom, den japanske utgaven av NES, som ble en braksuksess, og som sveipet all konkurranse av banen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Snål, T-formet joystick bygd inn i hovedenheten. Håndtaket på venstresiden var ikke avtabart, men tvert imot designet for at spilleren skulle få en stabil spilleposisjon ved å holde seg fast. Liten og dårlig spillkatalog.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Dens rare utseende har mye sjarm.

RDI Halcyon
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Utgitt i begrenset opplag og priset til 2500 dollar (4950 dollar i 2009). Halcyon var så å si dødsdømt allerede før den forlot fabrikken på grunn av prisen. Hele meningen med konsollen var at brukerne skulle kunne spille spill av samme typen som suksessen ”Dragon’s Lair” hjemme.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ekstremt kostbar. Bare to spill ble utgitt, og begge var skremmende dårlig.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En må bare beundre ambisjonene som ble klemt inn i konsollen.

Philips CD-i
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Denne konsollen var i utgangspunktet en interessant idé: en CD-ROM-basert multimediaenhet for spill som uten problem kunne stå ved siden av videospilleren i stua. Philips laget en ny CD-standard og lisensierte det ut til andre selskaper for produksjon.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Stort og ekstremt dårlig programvarebibliotek. Dårlig bildekvalitet og kontrollerdesign.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Zelda-spillene som kom til konsollen kjøpes i dag dyrt av samlere på eBay.

Tandy/Memorex VIS
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Som et produkt av multimedia-entusiasme-jaget tidlig på 90-tallet, ble Tandy sin Video Information System (VIS) nok en konsoll av høyst dårlig kvalitet. Konsollen ble også på mange måter en billig kopi av Philips CD-i-en.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Nesten ikke noe programvare, og dårlig ytelse.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ganske dugende utseende, i tillegg til at den hadde golfspillet Links.

Tiger Telematics Gizmondo
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Alt i alt en håpløs konsoll. Men Tigers dårlige rykte i spillbransjen, hadde like mye med frekkheten og den illegale oppførselen til Tiger Telematics’ sjefer og ledere. Det og en veldig dårlig spillkatalog.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Lite givende spillkatalog, dårlig markedsføring og flaut navn.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innebygd GPS-mottaker.

RCA Studio II
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

RCA Studio II var den andre konsollen i historien som brukte utskiftbare ROM-patroner. Uheldigvis for RCA fungerte den første og tredje konsollen, henholdsvis Fairchild Channel F og Atari VCS, i denne kategorien bedre. Begge disse konsollene brukte håndkontrollere med ledning, noe som Studio II ikke gjorde. Og hva med navnet? RCA ga jo aldri ut en Studio I.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ingen joysticker. Kontrollerne var bare to numeriske tastatur som var innebygd i hovedenheten. Ingen farger, bare svarthvitt. Dårlig lyd fra en høyttaler i konsollen. Spillene var i beste fall middelmådige.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ingen rapporter om personskader som følge av bruk av konsollen, selv 32 år etter den kom ut.

Kulturstrøm