Dokumenterte koronaåret: – Vi har skapt noe meningsfylt

53 fotografer viser pandemiens effekt på Norge i fotoboken «Dette året».

Pressefoto fra boken Dette året, Molo Press

Fotoprosjektet samler 300 fotografier som viser livet under koronapandemien.

Foto: Marte Vike Arnesen / Marte Vike Arnesen

– Det er mange av fotografiene som ikke kun er triste, men som rommer en form for kreativitet eller omsorg og kjærlighet. Disse tingene som korona ikke kunne ødelegge. Det føles som vi har skapt noe meningsfylt, sier fotograf Sofie Amalie Klougart

Klougart og kollega Christian Belgaux har sammen med 51 norske fotografer dokumentert livet under koronapandemien. Bildene er tatt under nedstengningen i perioden 12. mars 2020 til 12. mars 2021.

Resultatet er fotoboken «Dette året» som viser 300 bilder fra det norske pandemi-livet. Belgaux og Klougart ville bruke koronapandemien som springbrett for å undersøke hva det norske samfunnet er i dag.

– Det er interessant å se hvordan man responderte på pandemien. Det var en verdensbegivenhet som rammet oss, forteller Klougart.

Pressefoto fra boken Dette året
Foto: Erik Mowinckel
Fotoprosjektet «Dette året» ble startet av Christian Belgaux og Sofie Amalie Klougart for å dokumentere koronapandemiens effekt på samfunnet. Resultatet ble en fotobok med 300 bilder. Se utvalgte bilder her.

– Viktig å fotografere

Sofie Amalie Klougart trekker frem at viruspandemien stiller store krav til fotografer og deres måte å arbeide på.

– Viruset er usynlig, men det endrer den virkeligheten vi befant oss i. Vi følte begge på at vi måtte gjøre noe og at det virkelig var bruk for fotografer for å skildre denne verdenen, sier Klougart.

Mangfold var en viktig faktor da de skulle velge fotografer til prosjektet. De vil at flest mulig skal kunne kjenne seg igjen i bildene.

– Med fotografer fra hele landet, med ulike bakgrunner, har vi forsøkt å skape et prosjekt som er for alle. Ikke bare fotointeresserte. Fotografene har ulik alder, kjønn og geografisk tilknytning. Ellers ville det ikke vært et samfunnsportrett, understreker Christian Belgaux.

Duoen som til vanlig jobber i Morgenbladet fikk støtte til prosjektet fra Fritt Ords koronamidler. Det beskriver de som avgjørende for at prosjektet kunne gjennomføres. Spesielt viktig var det å gi honorar til bidragsytere i en periode der mange fotografer mistet arbeid.

Pressefoto fra boken Dette året,

Selv om folk er lei pandemien, mener Belgaux og Klougart det er viktig å ha dokumenter for ettertiden.

Foto: Paul S. Amundsen

– Folk er lei pandemi

Pandemi-bildene har en verdi for ettertiden, mener de.

– Vi er beviste på verdien av arkiver og det å fotografere vår verden, slik at vår kollektive historie kan bevares og være tilgjengelig for ettertiden, sier Klougart.

– Mange er nå ganske lei pandemi, trenger vi mer korona-relatert stoff nå?

– Ja, folk er jo lei av pandemien, men man er vel ikke lei av å prosessere ting man går igjennom, mener Belgaux, og utdyper:

– Det utgis jo flere hundre bøker om krigen hvert år fremdeles, det er jo ikke fordi folk savner den tiden.

– Vi tenker primært at det er en bok for ettertiden, legger Klougart til. Likevel opplever hun at folk allerede glemmer hvordan livet under lockdown var, noe hun mener det er viktig å huske.

– Hva er dere mest fornøyd med?

– Det er et kjempearbeid å redigere en bok og jeg er veldig stolt av balansen mellom å skape et historisk dokument for fremtiden og en kunstnerisk opplevelse, sier Klougart, som synes bokens humor og livsgnist er spesielt fint.

Kulturstrøm

  • «Ny» tegning av Van Gogh oppdaget

    En blyanttegning av en eldre mann, som sitter med hode i hendene, har blitt identifisert som et verk av Vincent van Gogh, skriver The Guardian.Tegningen har vært i privat eierskap siden 1910, og vises nå frem på et museum i Amsterdam. Seniorforsker ved Van Gogh museet i Amsterdam sier det er en spektakulær oppdagelse fra den tiden kunstneren bodde i Haag. Tegningen er datert tilbake til slutten av 1882, da Van Gogh var 29 år og to år ut i karrieren som kunstner.

    Blyanttegning av en eldre mann som sitter bøyd med hode i hendene. Tegnet av Van Gogh i 1882.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Tapte søksmål mot Oslo-Filharmonien

    Rettsorganisasjonen TONO saksøkte Oslo-Filharmonien (OFO) for 1,8 millionar kroner fordi dei meiner Filharmonien har betalt for lite for framføring av musikk dei siste åra.

    Kravet nådde ikkje fram. TONO tapte på alle punkt i Oslo tingrett og er i tillegg dømd til å betale OFO sine sakskostnader på drygt 1,1 millionar krone.

    Oslo Filharmonien
    Foto: CF Wesenberg