Hopp til innhold

Dokumenterte koronaåret: – Vi har skapt noe meningsfylt

53 fotografer viser pandemiens effekt på Norge i fotoboken «Dette året».

Pressefoto fra boken Dette året, Molo Press

Fotoprosjektet samler 300 fotografier som viser livet under koronapandemien.

Foto: Marte Vike Arnesen / Marte Vike Arnesen

– Det er mange av fotografiene som ikke kun er triste, men som rommer en form for kreativitet eller omsorg og kjærlighet. Disse tingene som korona ikke kunne ødelegge. Det føles som vi har skapt noe meningsfylt, sier fotograf Sofie Amalie Klougart

Klougart og kollega Christian Belgaux har sammen med 51 norske fotografer dokumentert livet under koronapandemien. Bildene er tatt under nedstengningen i perioden 12. mars 2020 til 12. mars 2021.

Resultatet er fotoboken «Dette året» som viser 300 bilder fra det norske pandemi-livet. Belgaux og Klougart ville bruke koronapandemien som springbrett for å undersøke hva det norske samfunnet er i dag.

– Det er interessant å se hvordan man responderte på pandemien. Det var en verdensbegivenhet som rammet oss, forteller Klougart.

Pressefoto fra boken Dette året
Foto: Erik Mowinckel
Fotoprosjektet «Dette året» ble startet av Christian Belgaux og Sofie Amalie Klougart for å dokumentere koronapandemiens effekt på samfunnet. Resultatet ble en fotobok med 300 bilder. Se utvalgte bilder her.

– Viktig å fotografere

Sofie Amalie Klougart trekker frem at viruspandemien stiller store krav til fotografer og deres måte å arbeide på.

– Viruset er usynlig, men det endrer den virkeligheten vi befant oss i. Vi følte begge på at vi måtte gjøre noe og at det virkelig var bruk for fotografer for å skildre denne verdenen, sier Klougart.

Mangfold var en viktig faktor da de skulle velge fotografer til prosjektet. De vil at flest mulig skal kunne kjenne seg igjen i bildene.

– Med fotografer fra hele landet, med ulike bakgrunner, har vi forsøkt å skape et prosjekt som er for alle. Ikke bare fotointeresserte. Fotografene har ulik alder, kjønn og geografisk tilknytning. Ellers ville det ikke vært et samfunnsportrett, understreker Christian Belgaux.

Duoen som til vanlig jobber i Morgenbladet fikk støtte til prosjektet fra Fritt Ords koronamidler. Det beskriver de som avgjørende for at prosjektet kunne gjennomføres. Spesielt viktig var det å gi honorar til bidragsytere i en periode der mange fotografer mistet arbeid.

Pressefoto fra boken Dette året,

Selv om folk er lei pandemien, mener Belgaux og Klougart det er viktig å ha dokumenter for ettertiden.

Foto: Paul S. Amundsen

– Folk er lei pandemi

Pandemi-bildene har en verdi for ettertiden, mener de.

– Vi er beviste på verdien av arkiver og det å fotografere vår verden, slik at vår kollektive historie kan bevares og være tilgjengelig for ettertiden, sier Klougart.

– Mange er nå ganske lei pandemi, trenger vi mer korona-relatert stoff nå?

– Ja, folk er jo lei av pandemien, men man er vel ikke lei av å prosessere ting man går igjennom, mener Belgaux, og utdyper:

– Det utgis jo flere hundre bøker om krigen hvert år fremdeles, det er jo ikke fordi folk savner den tiden.

– Vi tenker primært at det er en bok for ettertiden, legger Klougart til. Likevel opplever hun at folk allerede glemmer hvordan livet under lockdown var, noe hun mener det er viktig å huske.

– Hva er dere mest fornøyd med?

– Det er et kjempearbeid å redigere en bok og jeg er veldig stolt av balansen mellom å skape et historisk dokument for fremtiden og en kunstnerisk opplevelse, sier Klougart, som synes bokens humor og livsgnist er spesielt fint.

Kulturstrøm

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor
  • Regjeringa gir 300 millioner i satsing på lærebøker i papir

    – Starten på en tydelig markering av skrift og bøker, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    Pengene er øremerket fysiske bøker.

    – Forskning viser at elever lærer mer ved å lese fysiske bøker, sier kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun.

    Hun sier regjeringen nå tar grep for å snu dårlige lesetall.

    – For mye iPad, skjerm og for lite bøker har ikke vært bra for leselysta, sier statsministeren.