Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe.

Trym Ruud har hatt braksuksess med å selge kryptokunst. Det er digitale kunstverk, som man ikke kan ha på en vanlig vegg med mindre man viser den på en skjerm.

Disse kunstverkene er såkalte NFTer. Det står for Non Fungible Tokens, som er et digitalt sertifikat. Det bekrefter at kunstverket er originalt og ekte. Selve kunstverket kan være et bilde, en video eller annen digital fil. Verdien ligger i NFT-sertifikatet, som altså «henger på» kunstverket.

Kunstverkene med NFT-sertifikat kjøpes og selges vanligvis med kryptovaluta. Ruud selger sine verker i valutaen Ethereum (ETH). Siden januar har han tjent 720 Ethereum.

Det tilsvarer rundt 11 millioner norske kroner etter dagens valuta.

Trym Ruud er den mest populære norske NFT-kunstneren. Han selger verkene sine gjennom den digitale, internasjonale markedsplassen Rarible. Noen av verkene hans kan blir solgt for opp til 32 ETH, som tilsvarer 500 000 norske kroner.

Tradisjonelt og nytt møtes

Midt mellom gamle byhus i Bygdøy allé, stiller Ruud ut kunsten sin. Det er en digital og fargerik verden med element fra spill og populærkultur. Nå ønsker han å bygge en bro mellom fysisk kunst, og NFTer.

– Utstillingen er en introduksjon til mitt univers. Jeg håper at den kan gjøre folk som ellers ikke er opptatt av kunst, mer interessert, sier han, og håper utstillingen gir de besøkende en forståelse for kryptokunst.

Det som starta som et bachelorprosjekt ved studiene har gitt ham et levebrød på bare et halvt år.

– Det er litt surrealistisk at jeg plutselig står her og har en utstilling, sier han og ser seg rundt i det fysiske galleriet med den digitale kunsten.

Museene delte om NFT

– Det kan bli en utfordring når den digitale kryptokunsten skal ut i det fysiske, mener Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Hun er likevel interessert i den nye, digitale kunsten, og tror NFT er her for å bli.

– Vårt ansvar er å speile den verdenen vi lever i, og når verden går den veien må vi følge etter og sørge for at vi kan være aktuelle, også for den generasjonen som kommer som kan spillverdenen og de kodene vi ikke nødvendigvis kan, sier Hansen.

Kode-museene i Bergen er derimot skeptiske til den nye kunsten.

– Akkurat nå tror jeg ikke det er aktuelt for oss. Vi er jo et museum som er litt tilbakeskuende, sier Petter Snare, direktør for Kode.

De kommer ikke til å kjøpe inn kunstverkene til Ruud eller andre digitale kunstnere nå.

– Vi får se hvordan det utvikler seg som kunstform, og om det blir en flopp eller om det blir noe vi må bevare for ettertiden, sier Snare.

NRK har også vært i kontakt med Astrup Fearnley Museet og Kistefos Museum. Ingen av dei er interesserte i å kjøpe kryptokunst.

– Erstatter nok ikke fysisk kunst

Kunstanmelder i NRK, Mona Pahle Bjerke tror ikke vanlig, fysisk kunst blir erstattet med digital kunst.

– Da fotografiet var nytt tenkte man også det, men nå har maleriet og fotografiet levd side om side lenge, sier hun.

Likevel tror Bjerke de digitale formene kan påvirke de fysiske, slik som fotografiet påvirket malerkunsten. Men først må den digitale formen utvikle seg mer.

– Kryptomarkedet kan ikke fungere slik det er nå. Man må skape nye kunstverk kun for digitale plattformer, ikke bare digitale reproduksjoner, sier Bjerke.