Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe.

Torsdag åpnet Norges første utstilling med både vanlig, fysisk kunst, og digitale krypto-kunstverk. Til tross for stadig økende interesse, vil ikke norske museer kjøpe inn den digitale kunsten.

Trym Ruud utenfor Galleri Blank i Oslo

FYSISK: For første gang stilles Ruuds digitale kunst ut fysisk som bilder.

Foto: AIDA KHORAMI / NRK

Trym Ruud har hatt braksuksess med å selge kryptokunst. Det er digitale kunstverk, som man ikke kan ha på en vanlig vegg med mindre man viser den på en skjerm.

Disse kunstverkene er såkalte NFTer. Det står for Non Fungible Tokens, som er et digitalt sertifikat. Det bekrefter at kunstverket er originalt og ekte. Selve kunstverket kan være et bilde, en video eller annen digital fil. Verdien ligger i NFT-sertifikatet, som altså «henger på» kunstverket.

Kunstverkene med NFT-sertifikat kjøpes og selges vanligvis med kryptovaluta. Ruud selger sine verker i valutaen Ethereum (ETH). Siden januar har han tjent 720 Ethereum.

Det tilsvarer rundt 11 millioner norske kroner etter dagens valuta.

Trym Ruud

FORNØYD: Trym Ruuds bachelorprosjekt har gitt stor avkastning det siste året.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Trym Ruud er den mest populære norske NFT-kunstneren. Han selger verkene sine gjennom den digitale, internasjonale markedsplassen Rarible. Noen av verkene hans kan blir solgt for opp til 32 ETH, som tilsvarer 500 000 norske kroner.

Tradisjonelt og nytt møtes

Midt mellom gamle byhus i Bygdøy allé, stiller Ruud ut kunsten sin. Det er en digital og fargerik verden med element fra spill og populærkultur. Nå ønsker han å bygge en bro mellom fysisk kunst, og NFTer.

Tre Rude Boys-karakterer laget av Trym Ruud

RUDE BOYS: Disse tre karakterene, hvert sitt NFT-kunstverk, henger nå på veggen i galleriet.

Foto: SIRI VÅLBERG SAUGSTAD / NRK

– Utstillingen er en introduksjon til mitt univers. Jeg håper at den kan gjøre folk som ellers ikke er opptatt av kunst, mer interessert, sier han, og håper utstillingen gir de besøkende en forståelse for kryptokunst.

Det som starta som et bachelorprosjekt ved studiene har gitt ham et levebrød på bare et halvt år.

– Det er litt surrealistisk at jeg plutselig står her og har en utstilling, sier han og ser seg rundt i det fysiske galleriet med den digitale kunsten.

Museene delte om NFT

Tone Hansen, Henie Onstad

INTERESSERT: Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Foto: Gunnar Bratthammar / NRK

– Det kan bli en utfordring når den digitale kryptokunsten skal ut i det fysiske, mener Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Hun er likevel interessert i den nye, digitale kunsten, og tror NFT er her for å bli.

– Vårt ansvar er å speile den verdenen vi lever i, og når verden går den veien må vi følge etter og sørge for at vi kan være aktuelle, også for den generasjonen som kommer som kan spillverdenen og de kodene vi ikke nødvendigvis kan, sier Hansen.

Kode-museene i Bergen er derimot skeptiske til den nye kunsten.

Petter Snare er direktør ved KODE

SKEPTISK: Petter Snare, direktør for Kode-museene i Bergen, som ikke kommer til å kjøpe digital kunst.

Foto: Dag Fosse / KODE

– Akkurat nå tror jeg ikke det er aktuelt for oss. Vi er jo et museum som er litt tilbakeskuende, sier Petter Snare, direktør for Kode.

De kommer ikke til å kjøpe inn kunstverkene til Ruud eller andre digitale kunstnere nå.

– Vi får se hvordan det utvikler seg som kunstform, og om det blir en flopp eller om det blir noe vi må bevare for ettertiden, sier Snare.

NRK har også vært i kontakt med Astrup Fearnley Museet og Kistefos Museum. Ingen av dei er interesserte i å kjøpe kryptokunst.

– Erstatter nok ikke fysisk kunst

Kunstanmelder i NRK, Mona Pahle Bjerke tror ikke vanlig, fysisk kunst blir erstattet med digital kunst.

– Da fotografiet var nytt tenkte man også det, men nå har maleriet og fotografiet levd side om side lenge, sier hun.

Likevel tror Bjerke de digitale formene kan påvirke de fysiske, slik som fotografiet påvirket malerkunsten. Men først må den digitale formen utvikle seg mer.

– Kryptomarkedet kan ikke fungere slik det er nå. Man må skape nye kunstverk kun for digitale plattformer, ikke bare digitale reproduksjoner, sier Bjerke.

Kryptokunst er ein marknad i stadig vekst. Ein amerikansk kunstnar selde nyleg eit kunstverk for omlag 600 millionar kroner. Det gjer kunstnaren bak til den tredj høgstselgande kunstnaren i verda. Kunstverket hans er meir verdifullt enn nokon av måleria til dei verdensberømte målarane Salvador Dalí og Frida Kahlo
Også i Noreg er det ein som gjer det bra med sine digitale kunstverk.

Kryptokunst er et marked i stadig vekst. En amerikansk kunstner solgte nyleg et kunstverk for rundt 600 millioner kroner. Også i Norge er det en som gjør det bra med sine digitale kunstverk.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.