Hopp til innhold

Dette mener fagfolk om framtidas regjeringskvartal

Høyblokka kan bli degradert til lavblokk og Hammersborg kan bli en borg. Dette mener norske arkitekter og byutviklere om skissene til nytt regjeringskvartal.

Regjeringskvartalet modeller

VIDEO: Se NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes vise fram modellene til alle forslaget. Her danske Team BIGs forslag.

  • Se bilder av alle forslagene:
Montasje regjeringskvartalet
Laster innhold, vennligst vent..

I formiddag presenterte Statsbygg forslagene fra seks arkitektteam og ett team fra Arkitekthøgskolen (AHO) om byplangrep for det nye regjeringskvartalet.

Forslagene er innspill til en komité, som skal kombinere det beste fra dem til en reguleringsplan for området.

NRK har snakket med arkitekter og byutviklere om hvilke førsteinntrykk de sitter med etter å ha sett skissene.

– Ting har gått i feil rekkefølge

  • Martin Braathen, redaktør i Arkitektnytt og doktorgradskandidat i arkitektur ved NTNU.
Martin Braathen

MENER DE SLITER MED PLASSEN: Redaktør Martin Braathen i Arkitektnytt.

Foto: NTNU

– Det er åpenbart at de sliter med plassen. Dette er et altfor stort program for en altfor liten plass. Det ser ut som om ting har gått litt i feil rekkefølge i prosessen, og at Statsbygg har satt som forutsetning at alt skal inn før man har sett på om det er realistisk.

– Jeg synes Team MVRDV har en interessant tilnærming, og de har klart å unngå svære og glorete høyhus. Ellers utmerker forslaget fra AHO seg som det mest sindige og på mange måter mest intellektuelt stimulerende forslaget, sier han.

Har mest sans for studentforslaget

  • Johanne Borthne, arkitekt og partner i Superunion. Kåret av Wallpaper til et av verdens beste unge arkitektkontor. Vinner av Anders Jahres kulturpris 2014.
Johanne Borthne

HEIER PÅ ARKITEKTHØGSKOLEN: Arkitekt Johanne Borthne.

Foto: Filip Christensen

– Etter å ha sett bildene synes jeg det ser ut som at de fleste forslagene har problemer med å plassere alle kvadratmetrene. Det resulterer i bygg med enorme volumer.

Forslaget til Arkitekthøgskolen bryter med flere av premissene fra Statsbygg og beholder blant annet Y-blokka, og det gir et mye mer sympatisk byrom. Det er akkurat som om de har greid å sette høyblokka i en sammenheng, mens den drukner i skygger i mange av de andre forslagene, sier hun.

Usikker på hva som lar seg realisere

  • Erling Dokk Holm, førsteamanuensis fra Markedshøgskolen. Har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen i urbanisme.
Erling Dokk Holm

USIKKER PÅ HVA SOM LAR SEG GJØRE: Markedshøgskolens Erling Dokk Holm.

Foto: NRK

– Det vanskelige her er sikkerhetsspørsmålet. Alle vil at det skal bli vitalt og livlig, men det spørs hvor mye av det som lar seg realisere. Det andre vi neppe kan unngå å diskutere, er Høyblokkas status. Hvis man bygger en rekke bygninger rundt den som overgår den i høyde og visuell oppmerksomhet, må man spørre seg om det var riktig å verne den.

– Forslaget til AHO tar vare på Y-blokka på en veldig bra måte. Det er et veldig verdifullt bidrag i diskusjonen. Ellers må den ene kjempeblokka i visjonsforslaget til Asplan Viak også vurderes. Oslos visuelle landskap vil uansett bli totalt forandret, og jeg tror det er lett å undervurdere hvor smart det er å bygge én kjempehøy blokk, sier han.

Frykter Høyblokka forsvinner

  • Mona Pahle Bjerke, kunsthistoriker og kunst- og arkitekturkritiker i NRK.
Mona Pahle Bjerke

REDD FOR AT HØYBLOKKA MISTER STATUS: Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

Foto: Miriam Fosstvedt

– Jeg synes mange av forslagene virker spektakulære og kan bli utrolig flotte. Men hvis Høyblokka forsvinner mellom spektakulære strukturelle arkitektoniske tårn, tar vi styrken ut av bygget og det forsvinner nesten.

– Noe av poenget med å bevare den, er at den skal stå fram som den ruvende bygningen den alltid har vært. Men ved å bygge større tårn foran den, blir meningen ved å bevare den borte. Det vil være svært uheldig, sier Pahle Bjerke, som understreker at hun ikke har studert forslagene godt nok til å velge sin favoritt.

– Ser ut som gravide mummitroll

  • Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori og -historie ved AHO. Jobber for tiden ved Det norske institutt i Roma.
Thomas Thiis-Evensen

FRYKTER HØYBLOKKA BLIR EN «SKRIKERUNGE»: Professor Thomas Thiis-Evensen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det er et sterkt trekk at så mange vil ha en bypark. Det gjør at Trefoldighetskirken og Deichmanske kommer fram, og det er jeg personlig svært glad for. I tillegg har disse hollenderne i Team MVRDV en bypark på taket. Men det de gjør, er å lage en kraftig høy hagemur som reduserer Høyblokka til en slags utilnærmelig hageskulptur.

– Prosjektet til Team BIG illustrerer navnet. Jeg har sjeldent sett maken. De ser ut som gravide mummitroll, som tre høyhus som dingler rundt i fylla. Snøhetta har langt mer elegante bygninger som nesten ser franske ut. Men jeg er dypt skeptisk til ansamlinger av slike høyhus. Det reduserer Høyblokka – monumentet over 22. juli – til en liten skrikerunge som titter forskremt fram.

– Og en siste ting jeg vil si: Hvor er kurvene i moderne arkitektur? Det er ingen bølgende vegger, ingen sylindre. Det er bare krystalliserte knivsegger! sier Thiis-Evensen.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor