Dette er Norges klassiske favoritter

Det ble naturligvis Beethoven. Den gretne, tunghørte komponisten med det store håret seilet inn til en ubesværet førsteplass med sin niende symfoni.

– Den inneholder hele livet på mange måter, skriver en av dem som har stemt.

Symfonien er kanskje først og fremst kjent for hymnen «Ode til gleden» som har blitt et av de mest ikoniske verkene i den klassiske musikklitteraturen. Og nå har den også gått til topp i kåringen av det norske folks orkesterfavoritt, flere skilengder foran Stravinskij og Mozart.

Fra Bach til Beatles

Kåringen av folkets orkesterfavoritt – eller Kår en klassiker – er et samarbeid mellom NRK Klassisk, Morgenbladet og Oslo-Filharmonien.

Spennet i nominerte verk for orkester strekker seg fra Beatles' «A day in the life» til Bach.

Men etter at 650 nominasjoner er talt opp ser topp 10-listen slik ut:

1. Beethoven: Symfoni nr. 9

«Vakkert», «storslagent», «mektig». Det er noen lytternes og lesernes beskrivelser av Beethovens niende symfoni. Men verket har også en politisk dimensjon.

– Det er utbrudd av fortvilelse, av kamp og undertrykkelse, sier dirigent Thomas Rimul. Han mener Beethoven uttrykker hvordan det er å leve i en politistat, slik Østerrike ble etter Napoleonskrigene.

Men i siste sats vinner idealene om frihet, likhet og brorskap.

2. Stravinskij: Vårofferet

Stravinskijs ballett lagde skandale i teatret da det først ble framført, men har gått fra å være utskjelt til å bli en publikumsfavoritt. Musikken dukket til og med opp i Disney-filmen Fantasia i 1940. Stravinskij lå lenge i tett kamp om Mozart i denne kåringen, og til slutt ble det bare en stemme som skilte Vårofferet fra ...

3. Mozart: Requiem

Verdens mest kjente kor og orkestre framfører dette verket, og det gjør også det lokale blandakoret ditt. Mozarts aller siste stykke, som han døde før han fikk skrevet ferdig, har blitt en del av myten om mannen.«Guddommelig» er en av beskrivelsene som blir brukt.

4. Mahler: Symfoni nr. 2

«Den har alt!» er det flere som skriver om Mahlers andre symfoni. På tross av at Mahler tok utgangspunkt i et dikt med det dystre navnet «Gravøl» (Totenfeier) har blitt kjent som «oppstandelsessymfonien». Mahler blir også regnet som komponisten som avslutter romantikken – etter ham kom den mer atonale og modernistiske musikken.

5. Beethoven: Symfoni nr. 3

«Det største spranget i orkestermusikkens historie» og «Et tidløst verk» med et politisk budskap, skriver de som er fan av Beethovens 3. symfoni. Den var opprinnelig dedikert til Napoleon, men etter at han utnevnte seg selv til keiser omdøpte en desillusjonert Beethoven verket til «Eroica», med undertittel: For å feire minnet av en stor mann.

6. Messiaen: Turangalila

«Et verk som i utgangspunktet virker vanskelig tilgjengelig, men treffer som en hammer når man lytter til det.» Turangalila-symfonien dukker ikke ofte opp på easy-listening plater med klassisk musikk, men flere lesere og lyttere har latt seg fascinere av dette verket. «Musikken rommer et rart og vakkert univers», skriver en.

7. Dvořák: Symfoni nr. 9

«Datidens rock», «vakker og rå» og «deilig klisjefull». Dvořáks niende symfoni, med undertittelen I den nye verden, er inspirert av hans opphold i USA og møtet med blant annet afroamerikanske spirituals.

8. Vivaldi: Årstidene

«Det trenger ikke være vanskeligere enn det her. Dette er musikk som er flott og ukomplisert, uten å være banal.» Vivaldis beskrivelse av de skiftende årstidene er velkjent for de fleste, men mange skriver at om man bare lytter, så er det mye mer å hente i dette barokkstykket.

9. Beethoven: Symfoni nr. 5

«Dette er symfonien man ikke kommer utenom». Vi tør påstå at alle kjenner hovedtemaet fra «Skjebnesymfonien» (dadada-daaa, dadada-daaa!), ikke minst fordi det ofte dukker opp i forkledning i andre sjangere. Beethovens femte symfoni har inspirert musikere innen både rock og disko.

10. Giuseppe Verdi: Requiem

Verdi ville egentlig skrive en dødsmesse til minne om Rossini sammen med andre italienske komponister. Men da dette prosjektet falt sammen endte han opp med å skrive et rekviem på egen hånd. Etter Mozarts er nok dette en av de mest framførte dødsmessene i orkesterlitteraturen. Som en av dem som har stemt skriver: «Dette verket har alt, selv for en hedning.»