Derfor forsvinner «sporenstreks» og «formiddagsmat»

– Den største påvirkningen er nok at det kommer engelske ord i stedet.

«Stevnemøte» er blitt «date», og «formiddagsmat» er blitt «lønsj». Ingunn Indrebø Ims er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, og forklarer hvorfor noen norske ord brukes sjeldnere og sjeldnere.

– Det typiske er at det kommer et annet ord fra engelsk som overtar for det opprinnelige ordet.

• Les også: Engelsk ødelegger norsk

– Alle snakker engelsk

Selv om engelske ord har erstatte mange norske ord, mener Ims at også andre språk har stor påvirkning på hvordan vi snakker.

– Alle i Norge bruker massevis av engelske ord hver dag. Noen grupper bruker også ord fra andre språk, og her er det store forskjeller mellom områder i Norge.

Hun bruker Oslo som eksempel. I de østlige delene brukes ord fra språk som Urdu mye oftere enn det brukes i vest. Allikevel er det også mange fellestrekk i bruken av slang i hele byen.

– Det typiske er at man kutter ord når man snakker på slang. «Seriøst» blir «serr» og «selvfølgelig» blir «seff».

Kanskje er det også noe av forklaringen på at enkelte ord forsvinner. «Date» er tross alt et mye kortere ord en «stevnemøte», og «asap» kortere enn «sporenstreks».

Les også: Uavgjort så langt i ord-kampen

Fra få til mange

Hun forklarer at de ordene som i dag virker som en naturlig del av språket, ikke alltid har vært der.

– Utenlandske ord begynner gjerne som slang. En liten gruppe bruker slike ord fordi de ønsker noe unikt.

Ims har analysert språket til nesten 100.000 nordmenn etter at hun deltok i prosjektet Oschlo-testen. Dermed har hun sett hvordan språket brukes i forskjellige deler av befolkningen.

– Etter å først ha vært brukt i en lite gruppe, kan bruken spre seg til større deler av befolkningen. Dermed setter de utenlandske ordene seg som en varig del av språket.

Seminarnorsken irriterer

7. juli startet NRK.no en konkurranse for å redde utrydningstruete norske ord. Over 400 forslag kom inn, og NRK.no skal bruke et av disse ordene i flest mulig sammenhenger det neste året.

• Les også: Bli med og redd et ord!

Petter Schjerven sitter i juryen for konkurransen, og synes at spesielt et område preges av utenlandske ord i litt for stor grad. Han snakker om den fryktede seminarnorsken.

– Se for eksempel på dette med outsourcing. Jeg vet ikke om alle som bruker det helt vet betydningen av det, sier han.

Det ordet han irriterer seg mest over, er et annet ord som gjerne brukes på seminarer.

– Asap. Det er utrolig unødvendig. Jeg tror mange bruker det bare fordi de tror det er kult, de har bare hørt en sjef si det på et seminar med jobben, sier Schjerven.

• Les også: Disse ordene nådde finalen

Gjør det noe at norske ord forsvinner? Hvilket ord bør i så fall reddes?