Bli med og redd et ord!

• Bidra med dine forslag i kommentarfeltet nederst i saken!

Det norske språket er i evig utvikling. Nyord kommer til, mens ord vi ikke lenger behøver, faller fra.

– Språket skal være i forandring. Den dagen det ikke lenger skjer, er det dødt, og det er i alle fall ikke bra, sier Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Mange av disse ordene lider en naturlig død; vi har rett og slett ikke bruk for dem lenger. Det er ikke lenger så mange som ikler seg «søndagsklær», simpelthen fordi få i dag har for vane å pynte seg på ukens siste dag.

Andre ord havner på språkets skraphaug av andre, mer berettigede grunner. Det er få som ville komme unna med å bestille en «negerbolle» hos konditoren i dag, når de vil ha en sjokoladetrukket krembolle.

NETT-TV: Petter Schjerven i Førkveld om nostalgiske ord

Sludder og pølsevev!

Men hva med kortbuksene, hjørnesparkene, drosjene, godteriet, skyggeluen, formiddagsmaten, stevnemøtet og hyrdestunden? Dette er tidligere velfungerende ord som nå byttes ut med engelske låneord som shorts, corner, taxi, snacks, caps, lunsj, date og sex?

Mener vi noe er «pølsevev», sier vi at det er «bullshit».

– De mange anglisismene (ord fra engelsk, journ.anm.) kommer først og fremst av den massive kontakten med den engelskspråklige verden, forteller Torp.

– Dette er i stor grad språklige motefenomener. En caps ser ikke annerledes ut enn en skyggelue, og formiddagsmat er det samme som lunsj, sier han.

Hva er ideelt språk?

Internasjonalt orienterte bransjer som musikk, forretningsdrift (eller skal vi si business?) og akademia har stor påvirkningskraft.

Der vi tidligere lånte mange ord fra tysk, fransk, latin og norrønt, får påvirkningen fra engelsk stadig større omfang.

– Det er vanskelig å vurdere om språket blir fattigere av den grunn. Jeg mener at det språket som er naturlig for folk å snakke til enhver tid, er det ideelle språket for dem, sier språkprofessoren.

– For den eldre generasjon kan språkendring være et irritasjonsmoment, fordi en merker godt de ordene som forsvinner, mens man ikke henger så godt med på nyordene som kommer til istedenfor, mener han.

Blir følelsen borte?

Et spørsmål til ettertanke: Hvis et ord som beskriver et følelse forsvinner, forsvinner da følelsen samtidig?

Få sier for eksempel i dag at de er «bedrøvet». I stedet sier man kanskje «deppa» eller «frustrert». Er bedrøvelsen i ferd med å forsvinne ut av vår livsverden?

– Språket bestemmer i noen grad hvordan man oppfatter verden, forteller språkprofessoren.

– Det er for eksempel lettere å snakke om ting man har ord for. Det finnes språk som har delt opp fargespekteret på en annen måte enn oss, men dette betyr ikke at de oppfatter farger på en annen måte enn vi gjør, sier han.

Plattenslager!

«Det er omsonst i dølgsmål å gå i portemoneen min etter likvide midler, din durkdrevne døgennikt av en plattenslager!»

Skulle man «oversette» dette til norsk av i dag, blir det omtrent slik:

«Det er ingen vits å rote i hemmelighet i lommeboken min etter penger, din latsabb av en løgner!»

Der vi før sa «søren klype» og «du store alpakka» sier vi nå kun – ja, du vet – «faen».

Såra og vonbroten

«Du store alpakka» er for øvrig et eksempel på et medieskapt uttrykk som har satt seg i språket.

Det kommer opprinnelig fra Stompa-serien, der figuren lektor Tørrdal hadde dette som yndlingsuttrykk – serien finnes for øvrig i bokform og ble sendt i Barnetimen som hørespill.

– Uttrykk kan oppstå på de utroligste måter. Folk i min posisjon kan i liten grad styre språket, om vi skulle komme på noe så forrykt. Folk som er mye i media av ulike grunner, har større muligheter for å påvirke, mener han.

«Djupt såra og vonbroten» sa Kjell Bondevik (Kjell Magnes onkel) da han i 1971 forsøkte å danne regjering, men ikke klarte det.

Tidligere politiker Liv Finstad ble berømt da hun i 1983 forsvarte RVs landsbrukspolitikk med at «sauer er ålreite dyr».

De fleste har også hørt uttrykket «hoppe etter Wirkola». Som verdens suverent beste skihopper gjennom mange år, ble Wirkolas navn for alltid assosiert med å gjøre noe etter noen som er veldig dyktige.

Uttrykket oppsto i 1965 og er tillagt tidligere skihopper og kommentator i NRK, Torbjørn Yggeseth.

Paradise Hotel-språk

– Sporten har levert mange uttrykk til språket vårt. Det samme kan sies om Bibelen og Henrik Ibsen, forteller Torp.

Det har også reality-serien Paradise Hotel, som tidligere i år fikk fikk uventet språk-skryt av Norsk Målungdom .

Ord og uttrykk som først har satt seg i språket, har vist seg vanskelige å bli kvitt, ifølge professor Arne Torp. Til tross for mange engelske låneord, tror han norsk som språk vil leve lenge ennå.

– Jeg tror ikke at norsk forsvinner som språk i overskuelig framtid, men hvis engelsk tar over stadig flere samfunnsområder, kan det bli alvorlig. Dette kan også være en irritasjonsfaktor, fordi mye av dette er overflødig jåleri, sier han til NRK.no.

Petter Schjerven, kjent fra språkprogrammet «Typisk norsk» på NRK og forfatter av Nostalgisk ordbok, plukket i fjor ut sine favorittord i radioprogrammet Radioselskapet på P2.

• Hvilket ord mener du er bevaringsverdig? Bruk kommentarfeltet og fortell oss om det. En kyndig jury under ledelse av forfatter og språkviter Helene Uri velger ut noen av ordene som fortjener å bli reddet fra utryddelse og glemsel, og du stemmer frem vinneren. NRK.no forplikter seg til å benytte vinnerordet så ofte vi kan de neste 12 måneder.

(Kilder: Utrydningstruede ord 1 og 2 av Astrid Skår)