Les anmeldelse av Bugge Wesseltofts nye plate:
– For meg er dette et lite tilbakeblikk over platene jeg har laget siden 1996. Den gang visste jeg ikke like mye om elektronika, og om hvordan man blandet det med jazz. Det høres på de første platene. Nå samler jeg trådene.
Wesseltoft startet bandet New Conception of Jazz i 1995.
"Film ing" er det fjerde albumet hvor han dyrker sitt eget sitt eget jazzkonsept.
– Jeg kom fra jazzen, og vokste opp med den. Men sent på 1980-tallet ble jeg interessert i elektronisk musikk. Jeg spilte synth, og hadde en del datamaskiner. Det må bli min greie, tenkte jeg, å blande elektronisk musikk med jazz,
– Mange liker ikke oss
Siden har Wesseltoft gjort akkurat det, både som bandleder, studioeier og kunstnerisk ansvarlig i plateselskapet Jazzland. Tobarnsfaren tusler rundt i naborommet til sitt eget studio når vi treffer ham. I selve studio jobber amerikanske Mike Mainieri. På forrommet bøyer Jens Petter Molvær seg over den bærbare PC-en som rommer hans kommende konsertalbum (ut i vår, på SACD-formatet).
Sjangerblander, er han kjent som. Men Wesseltoft er klar på at det er i improvisasjonen, i øyeblikksmusikken han har hjertet.
– Live liker jeg meg best. Da kommer konseptet til sin rett. Øyeblikksmusikken er det jeg elske med jazzen. Konsertene våre skal være improviserte. Det er det som gjør at jeg kan kalle det jazz, samtidig som vi leker med elektroniske lyder og rytmer.
– Du hylles for din sjangerblanding. Merker man ennå noe til sjangergrensene?
– Mange har grenser ennå, selvfølgelig, og mange liker ikke oss. Ikke alle liker elektronisk musikk, påpeker Wesseltoft, som selv falt for sjangeren tidlig på 90-tallet.
– Jeg oppdaget at lange technolåter lignet mye på jazz. De bygger på stemninger, "moods", slik som musikken John Coltrane lagde rundt 1967. Det handler om dynamikk og lange bølger. Slik musikk må høres over tid, man må komme inn i det. Det er noe helt annet enn slik popmusikk som jeg ikke liker, korte sanger med et refreng som skal sitte med en gang. Dette er dypere musikk, slik jeg ser det.
Den nordiske lyden
På scenen består Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz av en DJ, en perkusjonist, en bassist og en trommis. Opphavsmannen selv spiller piano og diverse elektronikk.
10. mars reiser Wesseltoft ut på en turné som varer til 6. juni og går gjennom store deler av Vest-Europa. Små unntak er konserter på Blå (15.3) i Oslo og på Nattjazzen i Bergen (21.5).
– Jeg spiller for lite i Norge, dessverre, sier pianisten.
– Men antallet spillesteder i Norge er begrenset, derfor har jeg jobbet bevisst med markedet ute de siste fem årene. Min filosofi med plateselskapet og bandet var å nå fram til 2.000 mennesker i ti land, og dermed selge 20.000. Og å få ti land å turnere i. Det har jeg klart.
– Du regnes som del av en nordisk jazzbevegelse og sound?
– Jeg gjør nok det, og ser meg slik selv også. Det finnes helt klart en nordisk bevegelse innen jazzen, og for tiden får spesielt Norge mye oppmerksomhet ute. Jeg synes det er morsomt og fortjent, enten det er jazz, elektronika eller Motorpsycho.
– Og alle jazzere jobber med alle?
– Vi er få. Jeg kjenner nesten alle som driver med jazz. De som er her i studio nå, Eivind Aarset, Audun Kleive og Nils Petter Molvær begynte også å eksperimentere med elektronika på 90-tallet, og er nære venner.