Bak den rocka fasaden skjuler det seg en reflektert fyr som veit hvor han vil med musikken sin.
- Låtskriving er ikke noe som har kommet enkelt for min del. Det ligger mye omskriving bak for å finne noe eget. Når det er sagt synes jeg ikke man skal være avhengig av å finne opp kruttet hver gang for at det skal være bra. Mange av de beste låtskriverne er de som klarer å
- Jeg har ikke funnet opp kruttet, men forsøker å lage noe nytt ut ifra den musikken jeg selv liker, sier debutanten Christer Knutsen. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix.
hente gode ting fra forskjellige tradisjoner og knytte det sammen til noe nytt, sier 29-åringen fra Randaberg i Stavanger.
Selv kaller han låtene på plata for popmusikk.
- Det er et ærlig forsøk på å finne de gode, evige melodiene som alltid har vært der, uten å gjenta noe. Hele plata er en sum av platesamlingen min, sier han.
Mandag 24.januar kommer debutplata «Would You Please Welcome...».
Hes
Det første som slår en med musikken til Christer, er stemmen. Den er av det hese slaget som fører tankene hen mot artister som Rod Stewart, Paul Westerberg og nevnte Wood.
- Stemmen min har vært sånn de siste 11 årene. Legen min synes ikke at det er så stas. Han vil gjerne gjøre et inngrep. Det er skummelt at noen skal nedi der med kniver og skarpe ting. Så våkner jeg opp fra narkosen og snakker som Titten Tei, og det er jo ikke noe stas. Nå er det jo for seint også, sier han.
Selv om Knutsen er nøye med å understreke at dette er en soloplate og hans debut på egne bein, har han tidligere fartstid sammen med blant andre Rita Eriksen og bandet Tubleweed der han spilte piano. Og hans eget band The Sacred Hearts (Rune Helland, Pål Hausken og Magne Vestrum) er med på plata.
Salme-blås
Om instrumenteringen henter elementer fra country-sjangeren, ligger låtene mer innenfor rockeballade-formen, inspirert av artister som Big Star, Faces og Gene Clarke. På det siste kuttet - «No trace of me» - er en av to låter med blås og minner mest av alt om en salme.
- For rundt ti år siden spilte jeg i et band som hadde blåserrekke. Der lærte jeg meg å skrive blåserarrangementer. Jeg hadde håpet å ta motet til meg å ringe Frelsesarmeen for å få dem med på den, men torde ikke. Det ble voksenkorpsfolk, sier han.
Christer er full av takknemlighet for alle som har stilt opp for ham. Og han tror det er symptomatisk for musikknorge i dag.
- Folk er mer klar for å vise hverandre fram. Før satt de hver på sin tue og hytta med neven. Bare se på alle dem som har stilt opp for meg i god Gerhardsen-ånd. Jeg har fått mye uventa hjelp i forkant av denne plata og håper jeg kan få muligheten til å stå på den sida sjøl en gang. Jeg vet hvor enormt mye det betyr, sier Christer som blant annet fikk varme opp for Janove Ottesen på hans norgesturné og for Thomas Dybdahl på Rockefeller.
Regnkanoner
Lanseringen er det ingen ting å si på. Christer var første gjest på P1-scenen i Studio 19 der han spilte live onsdag 19. januar og videoen til singlen «No love #1&2» har surra og gått på Svisj.
- Der har den ligget på topp 10 siden den kom i begynnelsen av desember i fjor. Det kan jo ikke bare være vennene mine som stemmer på den. Så mange venner har jeg ikke.
Men hektisk er det. Videoen ble spilt inn utendørs 1. november med to svære regnkanoner, 2 grader pluss og vind.
- Det er jo veldig bra for stemmen og skjedde samme dag som turneen med Janove skulle starte, sier Christer og ler hest og hjertelig.
Utgivelsesdagen innleder en ukes lanseringsturne for Christer. Turen går til Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo og Bryne. Deretter blir det en mer omfattende turne i april og mai.