Rekordfart på boksensur i USA: – Handler om makt

Den kjente forfatteren Colson Whitehead var på besøk i Norge forrige uke, med den nye boken «Harlem Shuffle».

Han er en av USAs største samtidsforfattere, og har vunnet Pulitzer-prisen to ganger, en bragd kun tre forfattere har fått til tidligere.

Vi møtte ham utenfor hotellet hans i Oslo, og slo følge bort til Kagge forlag.

Mens hans var på norgesturné, foregår det en kulturkrig rettet mot litteraturen i USA.

– Folk er redde for ideen om «de andre». Om det gjelder svarte eller homofile, så handler det om at folk ikke vil miste makt, sier Whitehead.

For bøker sensureres i rekordfart på grunnskoler i USA, viser en rapport.

Hovedsakelig gjelder det bøker som handler om rasisme, seksuell legning og kjønnsidentitet.

– Påvirker det hva man skriver om?

– Man fortsetter bare å skrive, selv de jeg kjenner som har fått boken sin sensurert. Man har ikke noe annet valg.

Whitehead anser seg selv som en forfatter med en stor bredde historier.

Han har skrevet bøker om alt fra zombieapokalypser til krimromaner.

Selv om bøkene hans ikke har blitt direkte bannlyst, har han opplevd at noen lærere i USA ikke ønsker at barn skal lese bøkene hans.

Forfatteren mener at de er redde for reaksjoner fra foreldre.

– Lærere og bibliotekarer blir redde for å lære bort det de vil eller velge de bøkene de vil. Fordi det kan få dem sparket fra jobben sin, sier han og fortsetter:

– Så de slutter å bestille boken om den homofile tenåringen eller en bok om slavetiden i USA.

Mest sensurerte boken i USA

Gender Queer er en grafisk roman om forfatter Maia Kobabes oppvekst, og Kobabes vei til å identifisere seg som ikke-binær og aseksuell.

Den prisvinnende boken gir et innblikk inn i en ung persons verden. En person som verken føler seg som en jente eller gutt. En person som kun ønsker å være seg selv.

Boken er den mest sensurerte i USA det siste året, ifølge en rapport fra PEN America.

De tre mest sensurert bøkene handler alle om LHBTQ+ karakterer eller tar for seg historier om forhold mellom personer av samme kjønn.

Hvorfor? Jo, fordi foreldre ønsker å beskytte barna fra bøker som kan ha innhold de mener er krenkende eller sårende innhold, sier Hege Newth i Norsk PEN.

– Dramatisk å se

Leder i foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, forteller at det er dramatisk å se at skeive liv, historier og erfaringer fjernes fra bokhyllene.

– Dette er sensurering av viktige bidrag til skeives psykiske helse, for det å gå gjennom livet uten å få egne opplevelser og en egen virkelighet speilet gjennom litteratur og medier er med på å forsterte utenforskapet og annerledesgjøringen mange skeive kjenner på.

Han mener mange blir kjent med seg selv og egen identitet gjennom å lese om andre, og at det er er svært urovekkende å bevitne at barn og unge blir frarøvet muligheten til å kunne speile seg og sin familie i litteraturen.

På spørsmål om hvordan dette kan påvirke LHBTQ+-personer, sier Gjestvang dette:

– Denne sensureringen sender krystallklare signaler om hvilke liv og identiteter som verdsettes og hvordan ulike mennesker rangeres. Når man sletter livene og historiene til noen barn og unge for å beskytte andre sier man at det én type liv og historier som er verdt å beskytte, og legger til:

– For å bekjempe mobbing og styrke psykisk og fysisk helse må kunnskap alltid være svaret.

Skolestyrer overstyrer barns informasjonsfrihet

Det som muliggjør sensureringene – er at det nettopp skjer på offentlige skoler, forklarer Anine Kierulf.

– I resten av samfunnet har man få muligheter til å tvinge noen til å lese, se eller lytte til noe, på TV, radio, i musikk, filmer eller på nett – eller frata dem mulighetene til dette.

På skolene er det annerledes.

Myndigheten til å bestemme utdanningsspørsmål – som pensum og innhold i skolebiblioteker – er mange steder delegert til lokale skolestyrer, forklarer Kierulf.

Folk velges til disse styrene i lokalmiljøet. Dersom miljøene er politiserte, kan skolestyrene ganske enkelt bli det samme også.

Fordi voksne – både politikere, skolefolk og foreldre – har ulike oppfatninger av hva barn bør lære, og når de bør lære det, fører det til diskusjoner om pensum. Altså hva elevene har plikt til å lese, og om hvilke bøker de bør ha tilgang til på skolebibliotekene.

– I disse styrene har man sterke syn på hvilken type kunnskap som er bra eller dårlig, og man har kanskje en politisk interesse i å gi ban mer av det tankegods man selv ønsker videreført, enn det man selv synes er galt.

USAs nyeste kulturkrig

– USA sensurerer bøker mer enn noen andre demokratiske land i vesten, sier Newth.

PEN Amerika har kartlagt sensurering av bøker på grunnskoler i USA fra juli 2021 til mars i år.

De fant at bøker blitt sensurert 1586 ganger i denne perioden, på skoler med over 2 millioner elever.

Disse bøkene har to ting til felles:

De handler om temaer som rasisme, seksualitet og kjønnsidentitet.

Og en stor andel er skrevet av ikke-hvite eller LHBTQ+ forfattere.

Newth skiller mellom bøker som blir forsøkt sensurert og bøker som faktisk er sensurert. Hun forklarer at sensurering av bøker i USA ikke er noe nytt, men at mengden av bøker og antallet er det som sjokkerer.

– Foreldregrupper, politiske- og religiøse grupperinger er de som forsøker å sensurere bøker mest. De bruker sosiale medier for å skape en storm som er veldig vanskelig å stå imot.

Disse gruppene er store og sterke. De er synlige på sosiale medier og får med seg politikere på laget. Som regel republikanere. Og disse politikerne er villige til å lytte til dem.

Mange mener dette er en politisk valgkampsak som republikanerne tar, i håp om at det skal føre til flere stemmer og valgseier ved høstens kongressvalg, sier Gjermund Stenberg Eriksen, fra NRK-podkasten Popkorn og politikk.

Ved å sensurere barnebøker, frykter Newth at barn går glipp av litteratur de burde ha tilgang til.

– Det er så viktig for våre barn å få lese om mangfoldet, kompleksiteten i samfunnet og virkeligheten rundt oss. Lese om alle de som ikke er akkurat som oss selv og de som er. Det er så viktig for barn.