En av våre største forfattere møtte kjæresten i smug her

Norges største bibliotek flytter ut av sine ærverdige lokaler i Oslo i 2019. Seks av våre mest folkekjære forfattere forteller om sitt forhold til biblioteket.

Deichmanske Bibliotek

Alt må ut når institusjonen Deichmanske hovedbibliotek flytter fra Arne Garborgs plass og blir naboen til Operaen og Munchmuseet i Bjørvika.

Foto: Håkon Sønderland (CC BY-NC-SA 2.0)

Møtet med det staselige Deichmanske hovedbibliotek i barndommen har satt spor hos disse forfatterne. Noen av opplevelsene ble også med i bøkene de skrev som voksne.

Vigdis Hjorth trodde aldri hun ville finne en bok

Forfatter Vigdis Hjorth dro til Deichmanske som barn for å finne en bok om forfatteren Bertolt Brecht for å skrive skoleoppgave om. Det ble en overveldende opplevelse.

Vigdis Hjorths første møte med Deichmanske hovedbibliotek var da hun som liten jente skulle skrive en skoleoppgave om forfatteren Bertolt Brecht.

Vigdis Hjorth har en bibliotekscene i romanen «Drama med Hilde». Karakteren Hilde prøver å gjøre seg til for den kjekke bibliotekaren, uten å lykkes.

Møtet med den mektige hovedinngangen sitter som støpt i hukommelsen.

– Det var så skummelt å gå opp alle trappene. Jeg tenkte at det var så mange bøker der inne at jeg ikke kom til å klare å finne noen ting, sier Vigdis Hjorth.

Unni Lindell syntes biblioteket var et slott

Forfatteren Unni Lindell husker godt da hun fikk være med faren på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo som barn. Det var som å komme inn i et slott.

Som tiåring måtte Unni Lindell vente alene inne på Deichmanske hovedbibliotek mens faren var på et møte.

Unni Lindells «Knut – Nobody's baby» handler veldig mye om litteratur og barndom, selv om den kan se ut som en litt fordekt kattebok. Romanen handler om barndommen hennes og hvor viktig litteratur var i oppveksten.

– Det var som å komme inn i et slott. Jeg synes stedet skulle forbli her. Jeg kom til himmelen. Jeg leste både «Frøken Detektiv» og Evi Bøgenæs` bøker her, sier Unni Lindell.

Tove Nilsen snek seg hit for å møte kjæresten

Forfatteren Tove Nilsen skrev dagbok om opplevelsene på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.

Tove Nilsen skrev i dagboken som ung jente at hun hang på Deichmanske bibliotek med kjæresten.

Tove Nilsen var med moren på biblioteket på slutten av 1950-tallet, for å se såkalte opplysningsfilmer.

Dessuten snek hun seg hit for å være sammen med kjæresten. Hun skrev dagbok om opplevelsene sine.

– Jeg var sju eller åtte år og fikk se bilder av mediterende guruer for første gang. Der og da bestemte jeg meg for å reise til India, og slik ble det, sier Tove Nilsen.

Knut Nærum betrakter biblioteket som en domkirke

Forfatter Knut Nærum mener Deichmanske hovedbibliotek i Oslo kunne vært landets domkirke, hvis religionen vår var kunnskap og kultur.

Knut Nærum ser på biblioteket som en tredje forelder, som en bastion.

Handlingen er lagt til Deichmanske bibliotek i tegneserieromanen «Muffens», som Knut Nærum har laget sammen med Karsten Volle.

I en nær framtid har det gått fullstendig galt og det er forbudt å skrive for eksempel tegneserier.

– Hvis Norge hadde hatt en statsreligion som ikke var kristendommen, men troen på kunnskap og kultur, så hadde dette huset vært domkirken, sier Knut Nærum.

Jan Kjærstad ble inspirert til romaner

En av forfatter Jan Kjærstads romankarakterer får et avgjørende første møte med biblioteket som barn.

En viktig scene fra Jan Kjærstads roman «Oppdageren» er hentet fra Deichmanske.

Biblioteket er med som scener i to av romanene til Kjærstad – «Oppdageren» og «Berge».

En av Kjærstads karakterer får et avgjørende første møte med biblioteket som barn. Jonas i «Oppdageren» blir veldig overrasket da han kommer inn i Deichmanske og ser at det er fullt av bøker der. Han trodde det var et palass.

– Jonas bruker mye av sitt unge, voksne liv til å forsøke å finne et helt annet system for hvordan du kan ordne bøker, sier Jan Kjærstad.

Jan Erik Vold fikk fantasien i sving

Folkepoeten gikk på Bolteløkka skole i Oslo, som stadig sendte barna ned til Deichmanske bibliotek.

Han har skrevet et dikt til forfatteren Einar Økland som handler om at de to svinger seg i trapeser mellom bokhyllene i akkurat dette biblioteket.

– Det er et festlig dikt, men jeg finner det ikke igjen. Det er ikke trykt i noen av mine diktbøker. Jeg er usikker om jeg har vist det til Økland, sier Jan Erik Vold.

Men så fant Økland trapes-diktet i en gammel brevbunke! Slik er diktet:

Forfatteren og poeten Jan Erik Vold hadde glemt diktet, men så fant forfatterkollega Einar Økland det blant sine gamle brev og papirer.

Jan Erik Vold leser det upubliserte diktet om de to forfatterne som svinger seg mellom bokhyllene på biblioteket.