NRK Meny
Normal

Sammen for alltid

Han ble 5 millioner kroner rikere da han i fjor vant Astrid Lindgrens minnepris, ALMA-prisen. Nå er nederlandske Guus Kuijer for første gang tilgjengelig på norsk.

Guus Kuijer

Foto: Jaco Klamer / ALMA-prisen

Foto: Jaco Klamer

Morsom. Utfordrende. Nær. Rørende. Men absolutt ikke trist. Guus Kuijer lar elleve år gamle Polleke fortelle, helt fra Første kapittel, det som handler "om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter:

LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene mine ble skilt for lenge siden. Så det er jo LOV. Mamma er en snill mor. Læreren er en grei lærer. Men sammen? Noe så ekkelt! Og så er det min egen skyld, tror jeg. Det skjedde for noen måneder siden." (s.7)

Og da er i alle fall denne leseren fanget. Andres pinligheter er det jo skrekkelig morsomt å lese om!

Vant verdens største barnebokpris

Samtidsrealisme

"Sammen for alltid", som er første bok i en serie på fem, beregnet på barn mellom ni og tolv år, byr på hverdagsbetraktninger fra Polleke, som lever et helt vanlig liv. Men hva er vanlig i våre dager? Hun er en av to med nederlandsk opprinnelse i klassen. Hun har en far som nå er far til en ny datter pluss stefar til to andre barn - dessuten røyker og selger han hasj. Han sier han er dikter, men havner faktisk i fengsel. Polleke, derimot, har en poetisk åre - og den slipper til i form av små dikt gennom hele historien.

Pluss og minus

Guus Kuijer: "Sammen for alltid"

Guus Kuijer: 'Sammen for alltid'. Oversatt av Bodil Engen. Cappelen Damm 2013

Nå kan det høres ut som om dette er et traurig sosialrealistisk prosjekt som skal behandle og fortelle om alt som er leit eller tabubelagt. Det er det ikke. Mangfoldet er en naturlig del av Pollekes liv, og mangfoldet viser seg både gjennom økte muligheter (som for eksempel at man godt kan ha en far som fins, men du vet ikke hvor. Eller en far fra et reagensrør som du ikke kjenner") (s.18) og gjennom innskrenkede muligheter - for kulturkollisjoner oppstår nærmest selvfølgelig i et land med mange ulike minoriteter. Foreldrene til Mimo, Pollekes marokkanske klassekamerat, er ikke så begeistret for den tette forbindelsen dem i mellom: "Er det du som er Polleke? Nå skal du høre på meg. (...) Mimo skal gifte seg med marokkansk jente. Skjønner du? Ikke flere brev. Du er en skikkelig jente. Jeg vet." (s. 43)

Det store i det lille

Guus Kuijer er 70 år og en av Nederlands store barnebokforfattere. Han er blitt satt pris på i mange land før ALMA-juryen i fjor verdsatte ham. For oss i Norge var det kanskje nettopp denne prisen som skulle til for at han endelig er oversatt til norsk.

Bodil Engen har tatt vare på Pollekes muntlige språk på beste vis.

"Sammen for alltid" er en bok det er lett å anbefale. Ikke bare på grunn av Pollekes direkte og sjarmerende fortellermåte, men også fordi Guus Kuijer så tydelig tar alle personene sine på alvor, både store og små. Kloke tanker tenkes uten at det blir klamt eller kleint, latterlige situasjoner oppstår uten at de blir flåsete eller forsert.

Store temaer som religion, etniske kulturforskjeller, rett og galt, vennskap og kjærlighet - får en selvsagt plass i fortellingen og gir, med Kuijers omtanke, økt innsikt.

Guus Kuijer kan faktisk minne om Astrid Lindgren selv, i sin respekt for barnet, eller en Maria Parr eller Nina Elisabeth Grøntvedt, for å nevne noen hjemlige fortellere som også innehar den fine kombinasjonen av varme og entusiasme som kan være med på å skape stor litteratur.