NRK Meny
Normal

Dette er Norges mest populære barnebok

«Bukkene Bruse på badeland» er en av Norges største barneboksuksesser. – Det var vanskelig å lage den, sier forfatter Bjørn F. Rørvik om oppfølgeren.

Bukkene Bruse på badeland

Det tilsynelatende klønete mylderet av tegninger, er i virkeligheten tegnet flere ganger, helt til det ser ut som om det gikk både fort og lett, forteller illustratør Gry Moursund om bøkene om de tre Bukkene Bruse.

Foto: Cappelen Damm

Den første barneboken om de tre Bukkene Bruse som dro på badeland i stedet for på seteren, som i det gamle eventyret, er blitt en favoritt blant de yngste. Siden utgivelsen i 2009, er «Bukkene Bruse på badeland» trykket i 21 opplag og har rundt 110.000 eksemplarer. Bare Roald Dahls barnebøker og «Harry Potter»-bøkene har hatt lignende popularitet.

– En håpløs oppgave

Forfatter Bjørn F. Rørvik har egentlig ikke noe spesielt forhold til det gamle eventyret. «Bukkene Bruse på badeland» ble til ved en ren tilfeldighet, da han ble spurt om å danne et norsk lag på en nordisk bildebok-konferanse i Stavanger noen år tilbake.Da hadde han aldri møtt illustratøren Gry Moursund før.

Det begynte som en slags teatersport. Lag fra Norge, Sverige, Danmark og Færøyene skulle gruppevis lage en fem minutters tolkning av «Geita som ville være Gud, fra eventyret om «Geita med de tre killingene».

– Det virket som en håpløst vanskelig oppgave, husker jeg. Da tenkte jeg at jeg hadde gjort en stor bommert ved å si ja til dette. Jeg kom ikke på noe, og syntes det var en skikkelig teit oppgave, forteller Bjørn F. Rørvik.

Men da han så at både danskene og svenskene var i full gang, kunne han ikke være noe dårligere, og tenkte hardt på hva som kunne få folk til å le. Han tenkte på historien om «Geita som kunne telle til ti», men syntes ikke den var morsom i det hele tatt.

– Så tenkte jeg på «Bukkene Bruse», men de måtte ville gjøre noe selv. De vil på spa, tenkte jeg og skrev tre setninger. Gry tegnet en bukk i skumbad med vaskebørste på ryggen. I bilen på vei hjemover, tenkte jeg at bukkene heller burde dra på badeland, og for første gang kom tanken på hva som ville skje dersom trollet følger etter dem dit.

– Jeg ville ta vare på det gamle eventyret, og ha det i bånn. Derfor beholdt jeg de gamle replikkene. Da begynte det å bli virkelig gøy å jobbe med stoffet, sier Rørvik.

Turid Oline Hepsø i forlaget Cappelen Damm, som gir ut bøkene, forteller at de fikk inn et manus som de fallt helt for.

– Det hadde en uvanlig fin behandling av et tradisjonelt eventyr, humor som når både barn og voksne, og det var oppfinnsomt, originalt og lekent.

Selv om forlaget alltid håper at bøkene skal bli etterspurt, forteller hun at det var det vanskelig å se for seg at boken skulle bli trykket i 21 opplag.

– Det er såpass eksepsjonelt at de færreste på forlaget nok hadde forestilt seg det på forhånd.

– Den tusjen var tørr

Gry Moursund

Gry Moursund har illustrert begge bøkene om Bukkene Bruse som ikke drar til seters om sommeren, som i det gamle eventyret.

Foto: Cappelen Damm

Nå kommer bok nummer to om bukkene, «Bukkene Bruse vender tilbake». Denne gangen har forfatter Bjørn F. Rørvik og illustratør Gry Moursund tatt enda noen nye grep i plottet til det gamle eventyret. Det 300 år gamle trollet har nå stukket på gamlehjem, hvor det skaper frykt blant både beboere og besøkende

– Jeg har aldri dratt det så langt som i Bukkene Bruse-bøkene. For å komme frem til de mange ulike barnlige måter å tegne figurer på «stjeler» jeg en del fra barnetegninger jeg finner på nettet, forteller Gry Moursund som har illustrert begge bøkene.

Bildene har hun laget analogt, for at alle skal kunne kjenne igjen teknikken og redskapene. Det er noe befriende upretensiøst med tegneredskapene som vi alle kjenner fra et vanlig pennalhus, mener hun.

– Det er flott når tantebarnet mitt kommenterer bildene med: - Tante Gry, det har du klipt og limt. Den tusjen var ganske tørr og der tegnet du litt feil.

Det at trollet nå bor på gamlehjem, tror Rørvik er noe barn kan relatere seg til, siden mange er vant med å dra dit for å besøke besteforeldre. Han synes det var vanskeligere å lage den nye boken. Selv om den har fått gode anmeldelser, er han spent på hvordan den blir mottatt av leserne.

– Dette er jo noe helt annet enn badelandet. Når jeg jobber med en bok, klarer jeg ikke å se selv hvordan den blir mottatt blant publikum, sier han.

Det er foreløpig ikke planlagt noen flere bøker om Bukkene Bruse.

«Bukkene Bruse på badeland» er solgt til Danmark, Sverige, Frankrike, Færøyene og Sør-Korea, mens «Bukkene Bruse vender tilbake» ble solgt til Danmark og Sverige allerede før utgivelse.

– Holder liv i eventyrene

Eventyret blir ikke brukt opp, men det får snarere nytt liv, mener Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt, og minner om de utallige fortellingene om Rødhette og ulven, i både norsk og internasjonal barnelitteratur. Alle litterære tekster forholder seg på en eller annen måte til tidligere litteratur. Det er nærmest litteraturens vesen.

Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt

Kristin Ørjasæter i Norsk barnebokinstitutt mener eventyrene får nytt liv, som de utallige fortellingene om Rødhette og ulven.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Hva tenker du om at eventyret om Bukkene Bruse nå har blitt til to
barnebøker, med en ganske ny vri?

– Det er veldig bra. Dette er gode bøker som kommuniserer godt med barn og har høy kvalitet i både tekst og bilde, sier Kristin Ørjasæter.

Er det helt uproblematisk at forlaget melker suksessen og kommer med
en oppfølger?

– Dersom bok nummer to er like god som den første, er det bare bra. Barnelitteraturen inngår i et kommersielt kretsløp. Det som er viktig er at den kunstneriske kvaliteten blir ivaretatt, og at det fortsatt er mulig å utgi kvalitetslitteratur for barn, selv om de færreste titlene blir bestselgere. Derfor er det så viktig at vi har gode støtteordninger for litteratur.

– Tiltrengt nytolking

Det er liten fare for at de gamle eventyrene blir kommersialiserte, mener litteraturkritiker Astrid Fosvold, i arbeidsutvalget i Kritikerlaget.

– Det er ikke uvanlig at et forlag følger opp en suksess. Tenk på all kommersialisert voksenlitteratur. Blant annet har vel utgivelsen av «Fifty shades» skapt en bølge av bøker som man kan påstå å ligne.

Hun tror grunnen til at boken skaper så stort engasjement hos barn, er både at de kjenner igjen eventyret fra høytlesning for eksempel i barnehagen og at handlingen er enkel. Det at de voksne kjenner igjen eventyret, samtidig som det er modernisert gjør det morsomt, og bidrar til samtale, mener Fosvold.

– Jeg ser utgivelsen som en svært god nytolkning av det klassiske eventyret, og muligens er det tiltrengt. I dag er det jo ikke slik at man leser de klassiske eventyrene for ungene i samme grad som tidligere. Dette er en måte å lede unger og foreldre inn i den eventyrarven på.

– I vår familie var det min den gang fem år gamle datter som selv oppdaget boka i bokhandelen og nærmest tagg seg til den. At boka har slike tiltrekkende egenskaper når den i tillegg faktisk har rikt innhold, synes jeg er sammenlagt er svært positivt for en barnebokutgivelse. Det er faktisk temmelig mange ganske glorete bøker uten en brøkdel av samme kvalitet som veldig lett tiltrekker seg ungers blikk.