Boka, som kom på engelsk i 2016, ble hyllet av tungvektere som The Guardian, The New York Times og The Wall Street Journal.
Engelske Adam Rutherford er utdannet genetiker, jobber som vitenskapsprogramleder i BBC og er forfatter av tre bøker om menneskenes historie.
«En kort historie om alle som noe gang har levd». Forfatteren er opptatt av å formidle den nyeste forskningen rundt DNAet – kartet over menneskekroppens byggesteiner: – Vi har funnet ut mye på kort tid, og det er mer i vente, sier Rutherford.
NRK møter ham på Norsk Teknisk Museum i Oslo, hvor han er invitert for å holde foredrag i forbindelse med utstillingen FOLK. Utstillingen viser hvordan forskning gjennom historien har lett etter biologiske likheter og ulikheter.
Noe som i sin tur har bidratt til å legitimere forestillinger om menneskeraser. En teori han nådeløst klubber ned.
– Måten vi snakker om rase på, i vanlig liv og historisk, har ingen støtte i vitenskapen, sier Adam Rutherford til NRK.
Adam Rutherford skriver bøker om den nyeste forskningen rundt menneskets DNA. – Du er en drittsekk om du er rasist, mener jeg. Men for all del, bare ikke begrunn det i vitenskapen.
Foto: Hilde Bjørnskau / NRKMotbør
Han har noen av verdens fremste forskermiljøer bak seg når han i sine bøker skriver at det ikke finnes raser. Fra rasistisk og høyreekstremt hold, spesielt på nett, har han så klart fått sinte meldinger.
– Jeg har hatt fighter med rasister, ja, for jeg mener det ikke kan begrunnes av vitenskapen. Når rasister tyr til vitenskapen, nytter det ikke. Det finnes ingen bevis for raseteoriene deres.
EN DRÅPE NEANDERTALER: DNA-funn viser at europeere har mellom 2 og 3 prosent av sine gener fra neandertalerne, som er den eldste og lengstlevende mennesketypen forskningen kjenner til nå. (Ja, Rutherford har gentestet seg selv: resultatet var 2,8 prosent.)
Foto: Hermann SchaaffhausenI sin nyeste bok viser han til forskning fra anerkjente universiteter, som Harvard, når han forklarer hvordan dagens DNA-analyser plukker fra hverandre alle tidligere antakelser om at mennesker kan inndeles i raser.
Når han får henvendelser fra folk som bruker benevnelsen britiske urfolk, blir han særlig oppgitt.
– Da svarer jeg: Når mener du? Mener du de som var her på 1900-tallet, for 1000 år siden, eller for 10.000 år siden? For Storbritannia har blitt både invadert og flyttet inn til konstant de siste 10.000 årene.
INTERESSERT: Adam Rutherford ser på hode-modeller på Norsk Teknisk Museum. De ytre kjennetegnene som hud-, hår-, og øyefarge, ansiktsform og kroppsbygging er ifølge kartleggingen av DNAet kun ørsmå tilpasninger for å overleve. For eksempel pigmentering og evne til å bo høyt til fjells.
Foto: Hilde Bjørnskau / NRKNoe av det mest spennende innen genforskningen nå er jakten på en hittil ukjent mennesketype. DNA-analyser fra et hule-funn i Sibir i Russland, «denisovaneren», overrasket forskerne: DNAet manglet en puslespillbrikke, akkurat stor nok til at funnet kan være en «ny» mennesketype.
Afrika
Utvandringer man inntil nylig har antatt skjedde fra Afrika for 200.000 år siden, mener forskere nå må ha skjedd for så lenge som for 300.000 år siden. I flere omganger. Mer som ringer i vann, enn en rett slektslinje, blir vi forklart.
Men det gjenstår å finne DNA fra knokkelfunn i Afrika. Det er vanskelig, siden varmen reduserer holdbarheten.
– Men jeg tror vi kommer til å finne noe fra Afrika, som viser at vi kommer fra mange flere steder der. Da tror jeg mye vil forandre seg, sier Rutherford med et smil.
