NRK Meny
Normal

Har funnet fjerde brikke i puslespillet

Melketann fra ti år gammel jente gir oss ny kunnskap om neandertalernes evolusjonære søskenbarn.

Denisovanertenner

Denne tanna gjorde at antallet bekrefta denisovanerfunn plutselig økte med 33 prosent.

Foto: Bence Viola

For kanskje en halv million år siden forlot en gruppe mennesker Afrika. Noen vandra nordover og vestover og ble etter hvert til neandertalere, andre vandra østover og ble til denisovanere. De som ble igjen i Afrika ble til slutt til oss.

Neandertalerne vet vi masse om, vi har funnet levninger etter hundrevis av neandertalerindivid. Denisovanerne er det derimot verre med, fram til nå har vi basert all vår kunnskap om arten på tre funn – en halv fingertupp og to tenner. Nå viser det seg at en tann som ble funnet i Denisovahula i Sibir i 1984 har tilhørt ei denisovanerjente på omtrent ti år.

– Denisovanerene var helt ukjente for oss fram til 2010, og vi hadde bare funnet fossiler etter tre individer fra før, så dette er veldig spennende, sier Viviane Slon til NRK.

Hun er en av forfatterne bak rapporten A fourth Denisovan individual, som nylig ble publisert i Science Advances. Slon forklarer at tanna har vist seg å være mellom femti og hundre tusen år eldre enn de tidligere denisovanerfunnene.

–Dette tyder på at denisovanerene holdt til i Altaj-fjellene veldig lenge, minst like lenge som det har vært moderne mennesker i Europa, kanskje enda mye lenger.

Fossil fra et levende menneske

Tanna som nå har blitt analysert er ei melketann, og alt tyder på at den er felt naturlig. Det vil med andre ord si at vi for én gangs skyld har et fortidsmenneskefossil som ikke stammer fra et lik, noe Torfinn Ørmen, zoolog og ekspert på menneskets evolusjon, har sansen for.

Han sier at vi kan overraskende mye om denisovanerne, i hvert fall fossilgrunnlaget tatt i betraktning. Vi vet for eksempel at jenta som eide den tidligere nevnte halve fingertuppen må ha vært ganske mørk i huden, og hatt mørkt hår.

– Det mest spennende forskerne oppdaga er at en del nålevende mennesker har litt denisovaner-DNA, det vil si at denisovanerne og noen forfedre/-mødre til nålevende mennesker må ha møttes og fått barn sammen.

Det vi derimot vet lite om er hvor stor utberedelse denisovanerene hadde, alle fire funnene er fra ei og samme hule.

– De genetiske forskjellene mellom disse fire denisovanerne er ganske liten og det kan tyde på at de var ganske innavlet. Hvordan det stod til i resten av området de kan ha eksistert – hele Øst-Asia med unntak av de nordligste områdene – vet vi ingenting om.

Viviane Slon forklarer at grunnen til at tanna ikke har blitt analysert før nå handler om størrelse og teknologiutvikling – den har rett og slett vært for liten til at man har fått henta ut DNA. Ørmen er glad for at den ble liggende så lenge:

– Det er ikke første gang noe blir liggende i en museumsskuff i flere tiår før noen forstår betydningen, men i dette tilfellet er det bra at den ble liggende inntil teknologien var god til å hente ut genetisk informasjon.

Stamtre

1. «Hobbiten», Homo floresiensis 2. Sen javansisk H. erectus 3. Kinesisk H. erectus 4. Homo neanderthalensis 5. Homo mapaensis (sannsynligvis er det disse som er denisovanerne) 6. Homo sapiens 7. Europeisk heidelbergensis med neandertalertrekk 8. Tidlig javanesisk H. erectus 9. Homo antecessor (=sen europeisk erectus) 10. Tidlig afrikansk heidelbergensis 11. Homo ergaster (tidlig afrikansk erectus) 12. Homo rudolfensis 13. Homo georgicus (tidlig eurasisk “erectus”) 14. Homo habilis 15. habilis-liknende kjeve 16. Australopithecus robustus 17. Australopithecus boisei 18. Australopithecus garhi 19. Australopithecus africanus 20. Australopithecus aethiopicus 21. Australopithecus bahrelghazali 22. Australopithecus afarensis 23. Kenyanthropus platyops 24. Ardipithecus ramidus 25. Ardipithecus kadabba 26. Orrorin tugenensis 27. Sahelanthropus tchadensis De røde pilene representerer genflyt mellom ulike arter.

Foto: Torfinn Ørmen, Historien om oss