Romanen hennes «La meg bli med deg» handler om 15-åringen Lara, som bor i et nedslitt hus sammen med broren Felix og moren deres som er alkoholisert og har en voldelig kjæreste. Han voldtar Lara.
– Stressnivået er noe de blir vant til, men når Lara blir voldtatt, stikker hun av. Det er vanskelig og flaut for henne å snakke om, sier Rita Paramalingam.
– Vanskelig å kalle noe voldtekt
Forfatteren er opprørt over at slike saker blir henlagt, og over hvordan det skulle gått for henne dersom saken ble fortalt.
– Måtte hun ha flyttet inn på ungdomshjem? Hun er midt i prøver og eksamener. Det er en dramatisk ting å anmelde, og hva med lillebroren? sier Paramalingam engasjert.
Hun tror det er vanskelig for mange å kalle noe en voldtekt. Selv har hun hørt flere velge å ikke anmelde, fordi de føler at det ikke er et relevant alternativ.
– Jeg husker at jeg en gang måtte forklare en venninne at hun var blitt voldtatt. Alt det hun fortalte meg tydet på det, men hun ville ikke tro det.
– Foreldrene mine er ganske konservative og skulle gjerne sett at tok en utdannelse, og at jeg fikk familie og barn, i den rekkefølgen. Nå i det siste har jeg tenkt at «kanskje jeg burde gjøre det».
Foto: Hilde Bjørnskau / NRKVoldtekten i boken er en del av omsorgssvikten den tar opp. Grunnen til at morens kjæreste voldtar, er ifølge forfatteren fordi han ikke har noe å tape på det i historien hennes. Det føltes brutalt å skrive om.
– Jeg tror at for en 15 år gammel jente å gå til politiet – og kanskje har du heller aldri hatt sex før – det er veldig vanskelig tror jeg.
Paramalingam har jobbet med ungdommer både på skoler, fritidsklubber og sommerleir. Hun har sett barn som sliter, men vet at mange unngår å blande inn barnevernet. Av frykt for å gjøre mer skade enn nytte.
Lojale barn
Et sted i boken blir politiet oppmerksom på at det er problemer hjemme hos Lara og familien hennes. Men de gjør ikke noe med det.
Lara er dessuten lojal mot moren. Hun har tross alt ingen andre.
– Det jeg har lært av å høre historier fra folk som har det kjipt, er at barn er ekstremt lojale mot foreldre.
Rita dro selv tidlig hjemmefra. Hun kunne ikke vente med å selv bli voksen, og dro til Berlin som 19-åring. Her begynte hun å skrive.
– Jeg ville fortelle om noen som totalt faller utenfor systemet. Det er en virkelighet mange har. Men jeg har også sett og hørt om mange nok til å vite at folk kan vokse opp under de verste betingelser, og likevel klare seg.
– Jeg og foreldrene mine har et godt forhold nå, men vi kranglet om innetider og om å få lov til å gjøre ting. Jeg er det eldste barnet, så jeg tror foreldrene mine slet med å se at jeg ble voksen.
Foto: Hilde Bjørnskau / NRK
