NRK Meny

Lette etter sulte-tips i Linnéa Myhre-bok

– Jeg synes det er trist hvis noen har greid å lese boken slik, sier Linnéa Myhre.

Linnéa Myhre

KJENNER SEG IKKE IGJEN I KRITIKKEN: Linnéa Myhre hevder hun har fått tusenvis av tilbakemeldinger fra jenter og gutter som har takket henne for å være en motivasjon til å komme seg ut av spiseforstyrrelser.

Foto: Einar Aslaksen

«Ikke én eneste av bøkene jeg leste som syk avskrekket meg fra å sulte, snarere hadde de motsatt virkning: De var som bensin på bålet.».

kathleen Rani Hagen

Da jeg-personen i «Evig søndag» ikke spiste mat på over 18 timer, kunne Hagen tenke at hun burde klare det samme.

Det skriver litteraturkritiker Kathleen Rani Hagen i en kronikk i dagens Klassekampen. Der forteller Hagen om hvordan hun som anorektiker lette etter tips i Linnéa Myhres roman «Evig søndag».

Da jeg-personen ikke spiste mat på over 18 timer, kunne Hagen tenke at hun burde klare det samme.

Linnéa Myhre: – Uenig i kritikken

– I stor grad tror jeg en del av forfatterne som skriver om hvordan det er å ha en spiseforstyrrelse gjemmer seg bak et falskt ønske om å fremstille hvordan det er, men feiler gang på gang – ved å gjøre det mer interessant enn det er, sier Hagen til NRK.

Evig søndag

Litteraturkritiker Kathleen Rani Hagen forteller at hun som anorektiker lette etter tips i Linnéa Myhres roman «Evig søndag».

Foto: Tiden forlag

Hun mener at Myhre hausser opp spiseforstyrrelsen i «Evig søndag».

Dét er Linnéa Myhre imidlertid svært uenig i. Forfatteren understreker at hun alltid har vært bevisst på hvordan hun skriver om mat og kropp.

– Jeg vet hvor farlig det kan være. Av den grunn er bøkene mine strippet for detaljer og triks som kan gjøre de syke sykere, og all tekst har vært godkjent av eksperter på området.

– Tanken på at noen skulle ta skade av å lese det jeg skriver tar jeg veldig på alvor, og jeg synes det er trist hvis noen har greid å lese «Evig søndag» slik, legger hun til.

Myhre hevder hun har fått tusenvis av tilbakemeldinger fra jenter og gutter som har takket henne for å være en motivasjon til å komme seg ut av spiseforstyrrelser.

– Det er det eneste som driver meg når Kulturrådet nuller bøkene mine, sier hun.

– Poenget med litteraturen min er å få folk til å forstå en spiseforstyrrelse, og ikke minst forstå at det ikke er noe man ønsker seg. I tillegg ønsker jeg å skrive til de som står med alle disse vanskelige tankene, og minne dem på at de ikke kjemper denne kampen alene, sier Myhre.

Senneset: – Når har taushet tiet i hjel en sykdom?

Ingeborg Senneset

– Når har taushet tiet i hjel en eneste sykdom? Om det blir vann eller bensin på bålet avhenger av hvordan man sier ting, sier Ingeborg Senneset.

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten. Hun har vært åpen om sin kamp mot anoreksien, og tror ikke løsningen er å skrive mindre om spiseforstyrrelser.

– Når har taushet tiet i hjel en eneste sykdom?

– Om det blir vann eller bensin på bålet avhenger av hvordan man sier ting. Åpenhet kan være medisin. Men ingenting med virkning er uten bivirkning, sier Senneset, og viser til en kommentar hun skrev om temaet i Aftenposten.

Senneset mener, eventuelt håper, at pårørende, behandlere og utenforstående kan begripe mer av sykdom gjennom bøker som den Myhre har skrevet.

– Omgivelsene er i de fleste tilfeller av alvorlig sykdom nødt til å trå til, og da er det en forutsetning at de forstår så godt det lar seg gjøre.

  • Anbefalt videre lesning:

Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren er en av forfatterne Kathleen Rani Hagen nevner i sin kronikk. Hun kjenner seg skyldig i kritikken.

Foto: Helene Ulrichsen / NRK
  • Eline Lund Fjærer svarer på Kathleen Rani Hagens kronikk: «Selv om jeg er skyldig i det Rani Hagen kritiserer, kjenner jeg meg igjen i reaksjonsmønsteret. Det har aldri gjort meg friskere å lese om andres erfaringer med anoreksi, faktisk gjør det ofte vondt verre. Men skal vi skjermes fra disse beretningene? Er det mulig å gjøre verden til en triggerfri sone?» Les hele Ytringen her.