NRK Meny
Normal

Hvorfor skriver disse forfatterne?

Vi ba dem svare med hvert sitt manifest.

Manifest-forfatterne

NRKbok har bedt fire unge forfattere skrive et manifest med tittelen «Derfor skriver jeg». Resultatet kan du lese og høre på nrk.no/bok denne uken. Øverst fra venstre: Eline Lund Fjæren, Kristina Leganger Iversen, Kenneth Moe og Anders Brenno.

– Jeg har blitt bedt om å skrive et litterært manifest. En paradoksal forespørsel: Manifestet er jo gjerne en voldelig sjanger, i beste fall er det uhøflig.

Slik starter Kenneth Moes (28) manifest, som du nå kan lese og høre på nrk.no/bok.

Han er en av fire unge forfattere som har tatt utfordringen om å skrive et manifest med tittelen «Derfor skriver jeg».

En evinnelig følelse av utilstrekkelighet, av å være adskilt fra verden – mer intellekt enn kjøtt, mer abstraksjon enn dyr – er grunnen til at jeg skriver.

Fra Kenneth Moes manifest
Manifest-illustrasjon

NRKbok publiserer et nytt manifest hver dag fra mandag til fredag denne uken.

– Manifestene skal generere energi

De tre andre forfatterne er Anders Brenno (27), Eline Lund Fjæren (21) og Kristina Leganger Iversen (26).

Kristina Leganger Iversen

Kristina Leganger Iversen mener det er mest nyttig å se på manifest-sjangeren som tekster som kan sette i gang tanker, prosesser og reaksjoner.

Iversen forteller at hun blant annet har latt seg inspirere av S.C.U.M. Manifesto – et radikalfeministisk manifest som ifølge Wikipedia hevder at menn har ødelagt verden og at det er opp til kvinner å fikse den.

Iversen mener det er mest nyttig å se på manifest-sjangeren som tekster som kan sette i gang tanker, prosesser og reaksjoner, heller enn å være et veikart en skal enes om.

– De skal generere energi! Nettopp derfor er de fantastisk interessante, fordi det er rom for store generaliseringer, vyer og visjoner, sier Iversen.

Vi såg vår generasjons beste sinn øydelagt av kapitalismen, ei instrumentell fornuft av kjønnsleppetrimmingar, PTar, deltidsjobbar og endelause frilanstimar.

Fra Kristina Leganger Iversens manifest

Skammer seg over ønsket om anerkjennelse

Eline Lund Fjæren synes det var vanskelig å skrive et manifest.

Eline Lund Fjæren

Eline Lund Fjæren synes det kan være ukomfortabelt å tenke på hvorfor hun skriver.

Foto: Finn Ståle Felberg

– Jeg så bare på tv-serier og la meg sint hver kveld. Men en søndag skrev jeg hele greia på én og en halv time. Jeg anbefaler ikke denne arbeidsmetoden.

Hun er usikker på om det hun har skrevet kan kalles et manifest.

– Det jeg har forsøkt å gjøre, er å skrive en tekst om hvorfor jeg skriver. Jeg vet ikke så mye om manifestet som sjanger, eller hvordan det skal se ut. Men teksten peker på noen viktige prinsipper som ligger til grunn for min egen skriving.

Det er noe behagelig ved å gjøre seg selv til protagonisten i sine egne tekster, og samtidig ha fullstendig makt over det som skjer. Det er ikke sterkt nok til å kalles terapi; i så fall hadde forfattere vært den yrkesgruppen som sjeldnest rammes av psykiske lidelser, noe et raskt blikk på historien vil kunne avkrefte.

Fra Eline Lund Fjærens manifest

Fjæren synes det kan være ukomfortabelt å gå inn i disse tankene.

– Mye av dette har jo med det allmennmenneskelige å gjøre, det som handler om å ville lykkes, få oppmerksomhet og anerkjennelse. Det er sterke motivatorer som, i hvert fall for meg, fører med seg en del ambivalens og skam.

Skrev manifestet på dialekt

Anders Brenno

Poeten Anders Brenno synes det var nytt og spennende å skrive et manifest for å sette ord på sine følelser.

Foto: Helene Ulrichsen / Nrk

Poeten Anders Brenno, fra Bagn i Valdres, har valgt å skrive manifestet sitt på dialekt.

Han synes ikke det var vanskelig å gi et svar på hvorfor han skriver, men selve manifest-sjangeren var ikke poeten så bevandret i fra før av.

– Det var nytt og spennende, å i en annen form sette ord på sine følelser, sier han.

E skriv førr å hugse det som mor og far min har sagt te meg. E skriv førr å gløyme den sorg og stemning som heimbygda har merka meg med, og e skriv førr å hugse ko heimbygde fortsatt har att å gje.

Fra Anders Brennos manifest