«Munch» av Steffen Kverneland (No Comprendo Press)
Boken er en tegnet biografi om Edvard Munch. Boken ble utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for maleren og kunstneren, og denne høsten fikk tegneserien Brageprisen for beste sakprosa.
– Munch-årets beste sakprosabok er ein tegna biografi, grundig og pirkete kjeldebelagt, men likevel vital, subjektiv og open.
«Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken» av Maria Berg Reinertsen (Cappelen Damm)
«Henriette Schønberg Erken» av Maria Berg Reinertsen.
Foto: Cappelen Damm
Boken tar utgangspunkt i Schønberg Erkens «Store kokebok» fra 1914. Ut i fra oppskriftene, som spenner fra gåseleverbrioche til fårikål, forteller Maria Reinertsen historien om hennes liv, og om samfunnsutviklingen og jakten på de riktige ingrediensene.
– Reinertsen nærmar seg bautaen i norsk kokelitteratur med økonomens blikk, mens også essayistens. Eit tilsynelatande prektig emne behandla utprøvande, lett og innsiktsfullt.
«En god story. En biografi om Kåre Valebrokk» av Frank Rossavik (Spartacus)
Boken handler om den tidligere TV2-sjefen og DN-redaktøren har satt dype spor i den norske medieverdenen. Valebrokk døde i år, 72 år gammel.
– Forbiletleg nyansert og velskriven biografi om ein myteinnspunnen mann.
«Krigen» av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (Cappelen Damm)
En bildebok om et barns opplevelse av skilsmisse.
– Boken er initiert av familievernkontoret i Vestfold, men står helt på egne ben som et sterkt litterært og kunstnerisk produkt. Kaia Dahle Nyhus’ tegninger er usedvanlig kraftfulle. Og modige.
«Faen ta skjebnen» av John Green (Gyldendal forlag)
«Faen ta skjebnen» av John Green.
Foto: Gyldendal forlag
Fjorårets amerikanske ungdomsbok-sensasjon, kom ut på norsk i vår. Boken handler om både hvor spennende og tragisk livet er, og forteller historien om et ungt kjærestepar som begge har kreft.
– Amerikansk bestselger som fortjener å være bestselger. Hardtslående om livet, døden og kjærligheten; en ungdomsroman med litterære referanser og eksistensielle diskusjoner. Tåredryppende, men god.
«Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux» av Hanne Ørstavik (Oktober)
Boken er Ørstaviks første kjærlighetsroman og forteller historien om en kvinnes utforskning av seksualitet og lengsel.
– En intens roman om å møte et annet menneske med kropp og sjel, hud og hår. Ørstavik åpner kompromissløst språket for en utforsking av kunsten og livet. Boken blir langt fra fullkommen, estetisk sett, men rammer hardt i sin boring etter det som er sant og virkelig.
Boken forteller om opptakten til andre verdenskrig. En amerikansk ambassadør i Tyskland oppdager sakte, men sikkert at han befinner seg i et terrorregime. Alle de demokratiske spillereglene er satt til side og enhver dialog er umulig.
– Dette er en dokumentar i verdensklasse. Med utgangspunkt i dagbøkene til USAs ambassadør til Tyskland, William E. Dodd og memoarene til datteren Martha, har den amerikanske forfatteren Erik Larson skrevet en skildring av Berlin i skjebneåret 1933, som klarer det kunststykket å være både rystende og underholdende på samme gang.
Handlingen i boken begynner i New York og ender i Berlin. Mellom verdensbyene er Bergen, med sine gater og mennesker. Forfatteren er selv reiseledsager gjennom hjembyen sin, både i sentrum og til barndommens ytre Sandviken, hvor klasseskillene er tydelige den gang som nå.
– Espedal skriver ufullkomne, fragmentariske bøker, som alltid føles nødvendige. I denne boken er det en fryd å se hvordan han veksler mellom ulike tilnærminger til de evige spørsmål: Hvordan leve med seg selv – og med andre?
«1913. Århundrets sommer» av Florian Illies (Cappelen Damm)
Boken forteller om et året da alt syntes mulig, men verden stod på randen av krig. For kunstnerne var uskylden allerede tapt. Boken skildrer hverdagshendelser, samtidig som den analyserer avgjørende hendelser.
– Dette er et nyskapende verk fra en av «pop»-litteratene i tysk litteratur. I løpet av et kalenderår følger vi Freud, Kafka, Stalin, Hitler og en mengde andre av skikkelsene som kom til å skape og definere det tjuende århundret.
Handlingen i boken er lagt til en by uten navn, som er befolket av kvinner. Hovedpersonen Jakoba er en gutt som vokser opp forkledd som jente, og som blir holdt skjult av moren og tanten sin. Han befinner seg snart i livsfare.
– Ikkje la deg lure av den snille tittelen: Dette er ein roman om ein by der det bur berre kvinner og barn. Kva skjer med gutebarna? Igjen har Leikvoll skapt og utforska eit eige univers.
Boken er et encyklopedisk verk fra A til Å, som vil bevise kjærlighet ved første blikk. Den beskriver de største heltene i verdenshistoriens kjærlighetshistorier, som Romeo og Julie.
– Dette er en av flere originale og lovende debutbøker fra 2013. Her får du vite at unge Werther tok til tårene fordi han hadde et syndrom, og både Venus fra Milo og andre kjente ikoner får sine høyst originale bakgrunnshistorier av leksikonforfatter Liv.
Noen følger med på alt hovedpersonen Jo foretar seg, i det han utgir en bok om hva som skjedde med sin avdøde barndomskamerat Georg. Kompisen hadde en stor fascinasjon for katastrofer og død. Var han et offer?
– Det går eit gufs av uhygge gjennom denne romanen der ein forfattar -som ikkje er Frobenius- gjev seg sjølvbiografien i vald og får betale dyrt for det. Ein roman om den sjølvbiografiske romanen.
Diktsamlingen er Rimbereids sjette, og lar verdens stemmer, historie og systemer tone gjennom verdens største instrument – orgelet. Gjennom det hele øyner han enkeltmennesket.
– Historien synger i Rimbereids orgel, med et spenn fra barokken til vår tid. Gjennom praktfulle bilder viser diktene hvordan orgelmusikken, bølgene og andre usynlige teknologier virker inn på våre sjeler og vår natur.
Diktsamlingen handler om forholdet mellom lengsel og bundethet. Boken inneholder også kjærlighetsdikt og dikt som uttrykker stille raseri over historiens undertrykte og utstøtte.
– Dette er vare dikt om livsvalg, ensomhet og lengsel, og de er rike fordi de evner å forene bibelske, poetiske og hverdagslige motiver. Opstad skriver jordnære dikt med en høy himmel over seg.
«Teori om det eneste» av Nils Chr. Moe-Repstad (Flamme)
Boken er hans syvende diktsamling, og består av to deler. Den ene handler om kroppen som natur, og i den andre gransker han en ulykke og dens konsekvenser. Dette er første gang lyrikeren eksplisitt tematiserer stupeulykken som gjorde at han som 19-åring brakk nakken.
– Dette er krevende, men givende dikt, som gir glimtvise innblikk i en ulykke og en kropp som forvandles. Moe-Repstad skriver kroppen inn i verden og vitenskapen i en utgivelse som har svært sterke partier.
#lesetips
Bruk gjerne
#lesetips på Twitter
og Instagram for å se etter anbefalte bøker eller anbefale selv! Eller fortell hvilke bøker som er dine favoritter i kommentarfeltet under!
Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.
Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.
Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.
Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.
Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.
Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.
Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.
