Normal

Misliker kommersialiseringen av bokhandlene

Bøker er kultur og ikke en hvilken som helst vare. Nå er den i ferd med å kommersialiseres, mener Dag H. Nestegard. Bokhandlerforeningen på sin side hevder at bestselgerne bidrar til sikre bredden av bøker.

Dag H. Nestegard

Forfatter og journalist Dag H. Nestegard har skrevet en kronikk der han beskriver det han mener er bokhandlenes litterære forfall.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Går man inn i en norsk bokhandelkjede, blir man møtt av krim, kokebøker og andre bestselgere. Det er et problem at dette har blitt de viktigste satsningsområdene i norske bokhandlere, skiver forfatter og journalist Dag H. Nestegard i siste utgave av tidsskriftet Prosa .

Han mener det har skjedd en dreining mot det kommersielle i norske bokhandler som går ut over bredden i litteraturen.

– På bestselgerlisten ligger de gamle traverne, som Jo Nesbø og Unni Lindell, og det er salgstilbud på bestselgerne året rundt, ikke bare til jul. Nynorsk litteratur og lyrikk er det derimot blitt vanskeligere å få inn i bokhandlene, sier journalist Dag H. Nestegard til NRK Kulturhuset.

Men bokhandlene skal jo tjene penger?

– Ja, men de har et samfunnsansvar også. Bokhandelen har i likhet med resten av bransjen hatt glede av momsfritak på papirbøker, fastprisavtale og innkjøpsordninger . De har altså en kulturell forpliktelse, og kan ikke bare konsentrere seg om økonomi og større overskudd.

– Ikke bare bestselgere

Administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, er mener bokhandlene allerede sørger for å ha et bredt utvalg av bøker.

Trine Stensen

Trine Stensen i Bokhandlerforeningen mener det leses og kjøpes mer enn noen gang tidligere.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Det mener jeg vi gjør ved å sikre en god balanse, som gir en god økonomi. Bestselgere gjør det mulig å ha et bredt utvalg, sier Trine Stensen.

Det står ikke dårlig til med bredden. Det gis ut betydelig flere bøker enn før, og kjøpes og leses mye mer forskjellig, påpeker hun.

– Hvis vi ser på hva som selges gjennomsnittlig i norske bokhandlere gjennomsnittlig løpet av et år, så er det 40.000 titler. Så mange bestselgere har vi ikke.

Dag H. Nestegard mener han ikke har svartmalt situasjonen, når han i kronikken skriver om toppsjefene i de fire store kjedene Tanum, Ark, Norli Libris og Nye Notabene.

– Ingen av dem har litterær bakgrunn. De har heller ikke vist at de er interessert i litteratur. Hvorfor skriver ingen av dem en kronikk og er mer aktiv i det offentlige rom? Jeg tror det er fordi de ikke er interesserte i litteraturen utover at deres respektive bokhandler skal gå med overskudd. Det er økonomien som styrer, hevder Nestegard.

Saken fortsetter under bildet.

Ark bokhandel

Kokebøker lokker kunder inn i Ark bokhandel på Alnabru i Oslo.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Både kokebøker og poesi

Selv om bestselgere som Jo Nesbø og kokebøker ligger på enorme salgsbord i butikkene, finnes også poesi og forfattere som Jon Fosse, trekker Stensen fram. Hun mener det ikke er noen motsetning i å ha dyktige forretningsledere på topp, og ha god kunnskap om litteraturen i feltet.

– Det viktige er at bøkene konkurrerer – ikke bare seg imellom , de konkurrerer med andre varer også. Hver dag skal vi sørge for at kundene kjøper bøker, ikke smykker og vesker og alt mulig annet, sier Stensen.

Kulturredaktør i NRK, Agnes Moxnes, tror det føles mer ubehagelig å se at bokbransjen benytter seg av kommersielle teknikker. Det at de samme titlene står i første rekke og i vinduene hos de store bokhandlerkjedene, er helt forskjellig fra hvordan bokhandlene var tilbake på 1930-tallet.

Agnes Moxnes

Kulturkommentator Agnes Moxnes tror vi har litt vanskelig for å ta inn over oss at bokbransjen, som selger oss kultur, kommersialiseres.

Foto: NRK

– Vi kulturfolk liker ikke å se denne kommersialiseringen av litteratur. Tidligere ble kiosklitteraturen solgt i kiosker, mens nå er alt smeltet sammen. Av og til kan det være ubehagelig i forhold til hvilket oppdrag bokbransjen har, sier Agnes Moxnes.

– Samtidig skjønner jeg at bokhandlene er skremte, for det er en verden utenfor Norge. For eksempel finnes enorme Amazon, bøker er i ferd med å digitaliseres, og bokhandlere forsvinner rundt om i verden hele tiden.

– Må ikke være litteraturvitere

– Kommersialisering i seg selv er ikke noe problem så lenge det ikke går ut over formålet. Jeg mener at vi innfrir, for det selges mer bøker enn før. Det gis også ut betydelig flere bøker enn før, sier Stensen.

Men hvis det er slik at vi ikke får tak i boken som er nominert til Nordisk Råds litteraturpris?

– Du kan ikke forvente å finne alle bøker i alle bokhandlere. Jeg tror dessuten alle på toppen er glade i bøker, selv om de ikke er litteraturvitere, og det tror jeg ikke er den beste forutsetningen for å drive en god butikk, sier Trine Stensen.