Hopp til innhold

Boken ingen av oss får lest

De neste 100 årene skal det skrives en bok. Første fortelling i «Framtidsbiblioteket» er skrevet av Margaret Atwood. Hun undres om noen kommer til å vente på å få lese den i 2114.

Margaret Atwood og Katie Paterson i Framtidsbibliotekets skog

Margaret Atwood, som er kjent for sine framtidsromaner, skriver første fortelling til Katie Patersons antologi «Framtidsbiblioteket», som skal gis ut i 2114.

I Nordmarka i Oslo ble det i all stillhet plantet 1000 grantrær i fjor. De skal vokse, årring for årring, i 100 år og bli papir til et helt spesielt bokprosjekt som den skotske kunstneren Katie Paterson står bak.

– Fra nå og fram til 2114 vil en forfatter bidra med en tekst hvert år, og ingen av dem vil bli lest eller publisert. Manuskriptene vil bli lagret i et spesielt designet rom i det nye hovedbiblioteket i Oslo, mens de venter på at skogen skal gro ferdig og boken, eller bøkene, skal utgis.

Katie Paterson og The Future Library

– Antologien er en gave til en generasjon i framtiden, sier Katie Paterson. Her er hun på Vettakollen, hvor skogen som blir papiret til «Framtidsbiblioteket» skal vokse de neste 100 årene. Trærene som er felt skal brukes til stillerommet hvor manuskriptene skal lagres på det nye hovedbiblioteket i Oslo.

Foto: Giorgia Polizzi / Slow Space

100 fortellinger i 100 år

Katie Paterson ble invitert av Bjørvika Utvikling til å skape et prosjekt for det nye byrommet helt innerst i Oslofjorden.

– Hun grunnet på det en stund og foreslo «The Future Library», forteller Anne Beate Hovind i Bjørvika Utvikling, som også er styreleder i Stiftelsen Framtidsbiblioteket.

Stiftelsen kommer til å invitere 100 forfattere av alle nasjonaliteter og alder til å bidra med tekster i alle sjangre og språk. Lengden er det opp til forfatterne selv å bestemme.

Forfatterne vil bli invitert for «deres fremragende bidrag til litteratur og poesi og for deres evne til å forestille seg våre og fremtidige generasjoners fantasier». To stikkord i utvelgelsesprosessen er «fantasi» og «tid».

– «Framtidsbiblioteket» handler om litteratur, men også om økologi. Verket stiller spørsmål ved vår tids hang til å tenke i kortsiktige tidssalver og til å ta avgjørelser kun med tanke på oss som lever nå.

– Vil «Norge» eksistere i 2114?

Margaret Atwood

Tittelen på Margaret Atwoods bidrag til antologien 'Future Library' vil bli avslørt når tekst-samingens rom på det nye hovedbiblioteket i Oslo åpner.

Foto: Jean Malek

Margaret Atwood er første forfatter ut. Hun er kjent for sine framtidsromaner, aktuell med med «Oryx og Crake»-triologien som nylig ble avsluttet.

– Science fiction har gjort kunst av tidsreiser - reiser til steder som forfatteren aldri har sett, og som kanskje ikke finnes andre steder enn i menneskets fantasi. Tidsreiser er noe lignende, skriver Margaret Atwood til NRKbok i en mail, om sin fascinasjon for denne antologien for framtiden.

– I forbindelse med «Framtidsbiblioteket» sender jeg et manuskript inn i tiden. Kommer det til å være mennesker der som venter på å ta i mot det? Kommer det til å være et «Norge»? Kommer det til å være en «skog»? Kommer til å være et «bibliotek»?

– Det er håpefullt å tro at alle disse elementene - til tross for klimaforandringer, stigende havnivåer, skoglig insektsinvasjon, globale pandemier og alle de andre truslene, virkelige eller ikke, som bekymrer oss i dag - fremdeles vil eksistere.

Bokskogen åpnes sammen med publikum

Framtidsbiblioteket - grantrespire

Denne grantrespiren på Vettakollen skal kanskje bli en bestselger om hundre år.

Foto: Slow Space

Margaret Atwood kommer til Norge 26. mai for å gi fra seg den første fortellingen til antologien som gis ut i 2114. Da vil folk bli invitert med på den første av en lang rekke overrekkelses-seremonier i 100-års skogen.

Hundreårsskogen finner du her, forteller Katie Paterson: 59°59’10.0” N10°41’48.6” E. Nedlastbart kart vil snart bli delt på Framtidsbiblioteket.no

Samme dag inviteres folk også med på et spørsmål og svar-arrangement på Deichmanske bibliotek om kvelden, som stiftelsen ønsker skal bli en tradisjon de neste hundre årene.

Styret i Stiftelsen Framtidsbiblioteket er i gang med å invitere neste forfatter til antologien.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters