Osvald-gruppa var de legendariske og kommunistiske motstandsfolkene som mente Milorg og ledelsen i Hjemmefronten var for passive og gikk inn for sabotasje og andre aksjoner tidlig i krigen. Lederen var Asbjørn Sunde, som etter krigen ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Gruppas betydelige innsats ble tiet i hjel etter krigen og fikk ikke sin anerkjennelse før 2013.
I John S. Jamtlis spill levende tegneserieversjon infiltreres Osvald-gruppa av selveste Henry Oliver Rinnan, torturisten fra Trøndelag, beryktet og hatet for angiveriet, den nådeløse forfølgelsen av og drapene på motstandsfolk og henrettet etter krigen.
Falstad fangeleir
Fortellingen i «Sabotør» starter i 1940, med kampene i Narvik, og fortsetter i Fangeleiren på Falstad der bokens ene helt, Johan, møter den mystiske Knut og bryter seg ut til friheten og livet som sabotør sammen med ham. Tilfeldigvis støter de på en riktig villmann på veien ut, en som vi ikke helt vet hvor kommer fra. Disse typene flytter seg til Oslo, Trondheim og skauen. Det blir farlig og innviklet – ikke minst spennende.
Fortellingen følger historiske linjer omtrent like mye som den bryter med dem. Her er sant og usant i en herlig blanding, drivende godt fortalt, mens kjernen og moralen forblir hel ved.
Stil
Jeg er ikke den første som mener at John S. Jamtli tegner godt. Streken i presentasjonen av karakterene har et umiskjennelig «norsk» preg jeg ikke uten videre kan sette ord på, mens en underliggende komikk aldri forlater rutene – knapt nok mens alvoret er på det største.
Jamtlis fremstilling av bymiljøer, gjenstander og historiske tablå er fint researchet, elegant og detaljert plassert i rutene og står ikke mye tilbake, hverken for belgiere eller franskmenn av format. I en eneste rute kan jeg se en historisk glipp, en radio som neppe eksisterte i 1954 – helt uviktig med andre ord.
Myntet på et ungt publikum, kan det være fristende å bli pedagogisk og «riktig» i framstillingen. Jamtli har ikke falt for den eventuelle fristelsen. I stedet fungerer grepet med forklaringer av historiske fakta godt – bakerst i boka.
Jeg er for gammel til å vite om dette stoffet fenger unge mennesker i dag, men vil tro og håpe det. Selv hadde jeg elsket «Sabotør» om den fantes den gang.
