Bjørn Ingvaldsen lyver så han tror det selv. I alle fall tror jeg som leser på den elleville historien om bestefar Georgs to døve onkler som redder amerikanernes kamp for å bli førstemann på månen. Boken er myntet på barn fra åtte til tolv år.
Oppfinnsomt
Apollo er rett og slett en lang fortelling som bestefar Georg forteller til barnebarnet sitt, som også heter Georg. Georg junior skal skrive en skoleoppgave og ber om en historie. Fortellingen han får, er så utrolig at den knapt kan være sann. Den er i alle fall så hemmelig at den ikke kan fortelles videre til noen.
Det er Georg anno 1967 som forteller. Han er 10 år, bor i Sandnes, der hele familien er engasjert i familiebedriften som lager de fineste modelltog og modelljernbaner.
Ved en tilfeldighet blir onkel Wiggo interessert i datamaskiner. Dette er 1967, må vite, i dataalderens spedeste begynnelse. Wiggo finner ut hvordan han kan bruke den nye teknologien til å lage verdens beste styringssystemer for togene. Det er denne kunnskapen amerikanerne er interessert i. En dag står de på døren, ikke bare en enkelt utsending, nei, her blir både ambassadører, et helt militær-batteri og selveste den amerikanske presidenten involvert. Ti år gamle Georg er med på det hele, siden han er døvetolk for sine smarte onkler.
Fungerer det?
Jeg sluker den utrolige historien rått. Jeg vet jo, og det vil enhver 12-åring som leser denne boken også vite, at dette er oppspinn. Men for et fascinerende oppspinn! Og det kunne jo nesten ha hendt?
Plottet er morsomt, idéen original, selv om det å skrive fiktive personer inn i verdenshistorien og la dem påvirke historiens gang er en egen genre. Settingen gir Bjørn Ingvaldsen muligheten til å spøke med ting som faktisk har gått i oppfyllelse, for eksempel automatiske gressklippere. Onkel Wiggo er skeptisk:
Overskuddsfortelling
Det skinner gjennom at her er en forfatter som har frydet seg mens han skrev. Fryder seg gjør også leseren når hun oppdager små stikk til storpolitikken både på 1960- og 2010-tallet.
Men er alt bare fryd og gammen?
Fortellingen står i fare for å bli for høy på sine egne innfall, for eksempel de mange vitsene om tegnspråk. Litt mange gjentakelser blir det også i møtene med de militære. Jeg mener boken hadde stått seg på en mild innstramming, uten at overskuddet og fortelleriveren hadde gått tapt av den grunn.
Og hvem var egentlig det første mennesket på månen? Se også der er Bjørn Ingvaldsen en smule uenig med historiebøkene...
Passer for deg som:
- elsker gode fortellinger
- lar deg rive med av det store eventyret
- har en aldri så liten nerd i magen
Anbefalt videre lesning
Mange foreldre er redde for å snakke med barna om døden. En ny bok gir barna svar på det de lurer på.
Stadig flere barnebøker har forelskelse som tema. Her er sju gode norske bøker om den kriblende, spennende og overveldende følelsen.
Ikke bare er denne boken en inspirasjonskilde til naturvern. Den er også et engasjerende supplement til naturfagspensum.
