Hopp til innhold
Anmeldelse

Eventyrlig røverhistorie

Det kunne vært mulig. At Georgs bestefar som guttunge ble dratt inn i USAs kamp for å få første menneske på månen. Men det er nok helst en skikkelig røverhistorie.

Forfatterportrett svart-hvitt, Bjørn Ingvaldsen

Bjørn Ingvaldsen alternerer mellom å skrive dypt alvorlig og humoristisk for barn. Denne gangen er det mest det siste, sier vår anmelder, som lar seg begeistre av forfatterens tankeflukt.

Foto: Elisabeth Tønnessen / Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen lyver så han tror det selv. I alle fall tror jeg som leser på den elleville historien om bestefar Georgs to døve onkler som redder amerikanernes kamp for å bli førstemann på månen. Boken er myntet på barn fra åtte til tolv år.

Oppfinnsomt

Apollo er rett og slett en lang fortelling som bestefar Georg forteller til barnebarnet sitt, som også heter Georg. Georg junior skal skrive en skoleoppgave og ber om en historie. Fortellingen han får, er så utrolig at den knapt kan være sann. Den er i alle fall så hemmelig at den ikke kan fortelles videre til noen.

Det er Georg anno 1967 som forteller. Han er 10 år, bor i Sandnes, der hele familien er engasjert i familiebedriften som lager de fineste modelltog og modelljernbaner.

Ved en tilfeldighet blir onkel Wiggo interessert i datamaskiner. Dette er 1967, må vite, i dataalderens spedeste begynnelse. Wiggo finner ut hvordan han kan bruke den nye teknologien til å lage verdens beste styringssystemer for togene. Det er denne kunnskapen amerikanerne er interessert i. En dag står de på døren, ikke bare en enkelt utsending, nei, her blir både ambassadører, et helt militær-batteri og selveste den amerikanske presidenten involvert. Ti år gamle Georg er med på det hele, siden han er døvetolk for sine smarte onkler.

Fungerer det?


Jeg sluker den utrolige historien rått. Jeg vet jo, og det vil enhver 12-åring som leser denne boken også vite, at dette er oppspinn. Men for et fascinerende oppspinn! Og det kunne jo nesten ha hendt?
Plottet er morsomt, idéen original, selv om det å skrive fiktive personer inn i verdenshistorien og la dem påvirke historiens gang er en egen genre. Settingen gir Bjørn Ingvaldsen muligheten til å spøke med ting som faktisk har gått i oppfyllelse, for eksempel automatiske gressklippere. Onkel Wiggo er skeptisk:

Ingen vil vel kjøpe en gressklipper som klipper plenen selv. Hva skal folk med plen da, om de ikke skal få klippe den? Det blir nesten som å finne opp en automat som kan klappe katten eller gå tur med hunden. Ingen vil ha noe slikt.

Onkel Wiggo / Bjørn Ingvaldsen: "Apollo" s. 75

Overskuddsfortelling

Det skinner gjennom at her er en forfatter som har frydet seg mens han skrev. Fryder seg gjør også leseren når hun oppdager små stikk til storpolitikken både på 1960- og 2010-tallet.

Men er alt bare fryd og gammen?
Fortellingen står i fare for å bli for høy på sine egne innfall, for eksempel de mange vitsene om tegnspråk. Litt mange gjentakelser blir det også i møtene med de militære. Jeg mener boken hadde stått seg på en mild innstramming, uten at overskuddet og fortelleriveren hadde gått tapt av den grunn.

Og hvem var egentlig det første mennesket på månen? Se også der er Bjørn Ingvaldsen en smule uenig med historiebøkene...

Passer for deg som:

  • elsker gode fortellinger
  • lar deg rive med av det store eventyret
  • har en aldri så liten nerd i magen

Anbefalt videre lesning

Utdrag fra illustrasjon i barneboken Bonsai
Foto: Magikon forlag

Ligger mormor i kjøleskapet? Mange foreldre er redde for å snakke med barna om døden. En ny bok gir barna svar på det de lurer på.

Jørgen + Anne = sant
Foto: Daniel Sannum Lauten / Filmweb

7 kjærlighetshistorier for barneskolebarna Stadig flere barnebøker har forelskelse som tema. Her er sju gode norske bøker om den kriblende, spennende og overveldende følelsen.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl
Foto: Eigil Korsager

Grundig om grønne greier Ikke bare er denne boken en inspirasjonskilde til naturvern. Den er også et engasjerende supplement til naturfagspensum.

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK