Det er ikke mange romaner jeg har lest som foregår i Kjøllefjord. Men der utspiller altså Kathrine Nedrejords første ungdomsroman seg, en bok der havet, kulden og mørket er viktige elementer.
Det er blitt en fin bok, en fortelling om utenforskap, om kjærlighet og vennskap.
Å være annerledes
Det er ikke enkelt å være annerledes på et bitte lite sted. Men for jeg-fortelleren Jenny er det ikke så verst. Hun har en bestevenn som står sammen med henne i tykt og tynt, en pappa som støtter opp for to og en bestemor som bryr seg.
Utfordringene kommer, likevel: Hvordan innrømme for han du har lekt med siden du var liten at du har fått en kjæreste, en som du heller vil bruke tid med? Og går det an å være forelsket når en klassekamerat akkurat har tatt sitt eget liv?
Det er store følelser i sving i Kjøllefjord. Nedrejords tekst blir likevel ikke svulstig. Ei heller moraliserende, selv om roman inneholder en solid dose sunn fornuft.
Fornuften er, som seg hør og bør, erkjent av ungdommen selv. Slik snakker Jenny:
Problematiserer vedtatte sannheter
I Sverre Henmos ferske ungdomsroman «Det er bare kjærlighet» er grunntonen at ærlighet varer lengst. Men kanskje er det ikke så enkelt:
Jeg liker at Kathrine Nedrejord problematiserer vedtatte sannheter. I blant blir hun overtydelig i sin iver etter å kjempe inkluderingens sak. Jeg ser hva hun vil, men må nok ta følelsen av å bli ledet ved hånden på min godt voksne alders kappe.
- Les:
Kathrine Nedrejord har skrevet to romaner for voksne før årets ungdomsbok. Hun imponerer med et språk som er gjennomført med gode bilder. Hun kan skrive om Jennys beundring for Julian at Han blinka like mye i solen som sjøen den dagen (s.7), eller om den usynlige klassekameraten, som nå er borte: Jeg skriver navnet hans i søkemotoren i hjernen. Nesten ingen treff. (s.20).
- Les:
Dramatisk og livsfilosofisk
Utenforskap kan være så forskjellige ting. Det kan være å bryte ut av kjønnsroller. Det kan også handle om å være homofil.
I denne boken er det ikke først og fremst det trange sosiale miljøet som setter grenser, selv om Jennys bestevenn Henning drømmer om friheten storbyer som Oslo og New York kan gi. I hans tilfelle representerer vettløse foreldre en større trussel mot hans identitet enn skole, venner og samfunnets forventninger.
For Jenny ordner sakene seg. Det er mulig å kombinere vennskap, kjærlighet og drømmen om å fiske på storhavet.
En litt opplagt og løsningsorientert slutt til tross: «Hvem er jeg når du er borte?» er en ambisiøs roman der de dramatiske elementene knas fint sammen med de mer livsfilosofiske oppdagelsene.
- Les:
- Les også: