NRK Meny

Varmt og nært om krigen

ANMELDELSE: «Brevet frå krigen» er et varmt og nært dokument om ei ung jentes opplevelse av krig i Norge. Om denne sakprosaboken når sin ungdommelige målgruppe, gjenstår å se.

Brevet frå krigen

Jorun Emilie Waage var 12 år i 1940, da tyskerne invaderte Norge. Hun forteller sin historie i boka «Brevet frå krigen».

Leif Ekle
Journalist
  • TITTEL: Brevet frå krigen
  • FORFATTER: Ingunn Røyset
  • FORLAG: Samlaget

«Krigen tok ungdomstida mi», sa min mor hver gang jeg spurte opp gjennom barndommen. «Det var så mørkt, uhyggelig, utrygt. Tyskerne var overalt – vi så dem ikke gjøre så mye – men de var der. Alltid. De sloss om flyplassen de første ukene, når flyalarmen gikk, måtte vi i tilfluktsrom oppe i skogen».

Hun var 14 år da det begynte og 19 da det var over. Det var lite mat, de visste at folk ble tatt, at folk ble skutt, en bror måtte til Sverige. Men også da var det flest hverdager.

Et fantastisk vitne

Min mors familie bodde på bygda i Trøndelag. Jorun Emilie Waage var 12 år i 1940, bodde på Lindøya i Oslofjorden, rett ut for bryggene i hovedstaden, nærmere de store begivenhetene, forfølgelsene og maktutøvelsen. Like fullt er det mulig å kjenne igjen en tone i hennes beretning, en om alvor, frykt og truende krigshandlinger, nazister i nær familie, men også krigens påtrengende nærhet og foreldre som gjør det de kan for å skape en levelig barndom for ungene sine.

Det er Ingunn Røyset som har sittet ned med Jorun Emilie Waage – som jente het hun Holm til etternavn. Jorun har fortalt, hun har delt familiebilder og sine egne brev, blant annet til venninnen Unni, som bodde i byen og hvis far var sjåfør for Statspolitiet.

Jorun er et fantastisk vitne til den tiden hun voks opp i, hun forteller innlevd og detaljert om store dramatiske begivenheter og de små i dagliglivet, men også om sorgen ved å miste en søster til sykdom.

Fra boka "Brevet frå krigen"

I «Brevet frå krigen» forteller Jorun om livet under andre verdenskrig, og deler både familiebilder og brev.

Pedagogisk preg

Ingunn Røysets gjengivelse er nøktern, skrevet i et språk myntet på yngre lesere, de som kanskje ikke har en slektning i livet som fremdeles kan fortelle. Noen ganger lurer jeg på om teksten kommer føleriet litt for nær, men nærheten til fortellerstemmen gjør at det bærer allikevel.

Boken er fint formgitt av Johanne Hjorthol, bildematerialet er stort og variert, delvis arkivbasert, delvis er det som nevnt private bilder fra Joruns familie. Det slår meg at boken har et litt alderdommelig preg – et som ikke har med avstanden til krigen å gjøre. Det skyldes heller et svært pedagogisk preg.

Det minner mye om påkostet sakprosa for barn og unge slik den kunne se ut på 90-tallet, før internettet kom og tok oss. Bilder og dokumenter som liksom flyter på sidene i gjennomtenkte vinkler, faktabokser og forklaringer med egne skrifttyper, ved hver tenkelige korsvei. Det kan virke overforklart. Kan hende tar jeg feil. Inntrykket er uansett solid, selv om tekstene iblant ser ut til å vike litt tilbake for virkelighetens brutalitet.

Det er vanskelig å vite om denne boken har en form som vil trekke til seg interesse fra mange barn og unge. Innholdet og nærheten i fortelling er det ingenting å si på. Et ungt menneske er et ungt menneske. Da som nå.

  • Flere anmeldelser av ungdomsbøker:

NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til ungdomslitteraturen denne uken (2.-7. mai). I denne saken finner du en samling av de mest interessante ungdomsbøkene som er kommet ut i vår, anmeldt av våre litteraturkritikere.