NRK Bok vier all sin oppmerksomhet til ungdomslitteraturen denne uken (2.-7. mai). I denne saken finner du en samling av de mest interessante ungdomsbøkene som er kommet ut i vår, anmeldt av våre litteraturkritikere. Listen bygges ut etter hvert som vi anmelder nye bøker.
«Tors hammer» av Rick Riordan
Siden moren døde på mystisk vis, har Magnus bodd på gaten. En dag spores han opp av onkelen, som forteller ham at han er sønn av en norrøn gud. Slik begynner den første boken i Rick Riordans serie om 16 år gamle Magnus Chase. I bind to, er Tors hammer borte og hvis den unge helten ikke får tak i hammeren raskt, vil de dødelige verdenene være forsvarsløse mot stormangrep fra kjempene. Ragnarok vil begynne og de ni verdenene vil brenne.
Hvis du forbereder en eksamen i norrøn mytologi, er serien om Magnus Chase og gudene fra Åsgard neppe den beste kilden. Er du ute etter litt moro, er det en annen sak.
- Les hele anmeldelsen:
«Papirfly» av Liv Gulbrandsen
June er jeg-forteller og hovedperson i Liv Gulbrandsens romandebut «Papirfly». Faren til June er død. Det – og alt som skjer i etterkant av dødsfallet – kommer frem i de mange brevene femtenåringen skriver, og det er nettopp brevene som utgjør hele romanen.
Gulbrandsen tar alvoret på alvor, men gir også plass til latteren. Underliggende temaer spenner fra religion til klasseforskjeller via barnemishandling til rusmisbruk og kommunikasjon-svikt. Og likevel blir det verken trist eller traurig. Det er prisverdig gjort.
- Les hele anmeldelsen:
«Miss» av Synne Sun Løes
Ea har gjennomgått en forandring. Et skoleår er gått, et år der Ea startet på videregående, men droppet ut for å sitte hjemme og spise seg stadig fetere og mer mistilpasset, se TV-serier og hekle badedrakter til kjæledyr.
Synne Sun Løes har et sjeldent godt språk. Ordene i «Miss» kommer rett fra Eas munn, uten filter eller litterære forvanskninger. Beskrivelser av store følelser, som mange i puberteten er så fulle av, føles friske og nye. Boken er så klok og gjennomført at det er umulig ikke å bli imponert.
- Les hele anmeldelsen:
«Z for sorry» av Marit Kaldhol
I «Z for sorry» møter vi Susan, som har flyttet på hybel i byen for å gå danselinje på videregående. Dansen betyr alt. Men på første side våkner Susan opp i en sykehusseng. Hva har skjedd?
Forfatter Marit Kaldhol er ikke redd for å bli i alvoret, men blir for overtydelig og insisterende for vår anmelder denne gangen. Samtidig kunne man sagt at «Z for sorry» er gjennomført til negletuppene, skrevet av en forfatter som virkelig har bestemt seg for hva hun vil og hvor hun vil lede leserne sine. Det er også et kvalitetsstempel.
- Les anmeldelsen her:
«Det jeg vet om deg» av Meg Rosoff
Mila bor i London med foreldrene sine. Denne påsken skal hun og faren besøke farens gamle bestevenn i New York. Men dagen før de skal reise, ringer vennens kone og sier at han, Matthew, er forsvunnet. Hvor er han blitt av? Kan han ha vært utsatt for en ulykke?
Romanen blir en jakt på Matthew, og en jakt på sannheten. Meg Rosoff klarer å holde spenningen gjennom hele boken uten å ta dramatiske klisjeer i bruk.
- Les hele anmeldelsen:
«Brevet frå krigen» av Ingunn Røyset
Jorun Emilie Waage var 12 år og bodde på Lindøya i Oslofjorden da tyskerne invaderte Norge i 1940. I «Brevet frå krigen» forteller hun sin historie og deler både familiebilder og brev. Boka er et varmt og nært dokument om ei ung jentes opplevelse av krig i Norge.
Ingunn Røysets gjengivelse er nøktern, skrevet i et språk myntet på yngre lesere, de som kanskje ikke har en slektning i livet som fremdeles kan fortelle.
- Les hele anmeldelsen:
«Neverwhere» av Neil Gaiman
To leiemordere er på jakt etter ungjenta Door etter å ha utslettet hele familien hennes. Door lever i en mørk og magisk verden under London, og i sin flukt fra forfølgerne åpner hun en ukjent dør opp til det London vi alle kjenner. Blodig og forslått blir hun reddet av den unge Richard, som jobber i Londons finanskvarter. Her begynner Richards mareritt. Eller eventyr.
«Neverwhere» ble opprinnelig skrevet som manus til en TV-serie for BBC for 20 år siden. Under arbeidet med serien, skriver Gaiman i forordet, ble så mange ideer og scener kuttet at han bestemte seg for å skrive en roman der alt kunne få plass.
- Les hele anmeldelsen her:
