NRK Meny
Normal

– Det finnes mye humor i moderne norsk litteratur

– Skriv mer slik som du skriver på Facebook, var oppfordringen Janne Drangsholt fikk av sin redaktør da hun jobbet med «Ingrid Winters makeløse mismot». Resultatet ble en roman flere anmeldere har trukket frem som en av årets morsomste. Her får du flere lesetips!

Janne Stigen Drangsholt

Janne Drangsholt var redd for at humoren hennes ikke skulle treffe leserne. Det viste seg at hun bekymret seg unødig.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Janne Drangsholt har skrevet noe så uvanlig som en morsom norsk roman, poengterte NRKs litteraturkritiker, Anne Cathrine Straume, da hun anmeldte «Ingrid Winters makeløse mismot».

Ingrid Winters makeløse mismot

– Ja, jeg prøvde ordentlig hardt å være morsom, ler Drangsholt fra andre enden av telefonen da NRK ringer henne for å høre hva hun selv synes.

Og det var lett som bare det?

– Nei, det var vanskelig, og det løsnet ikke ordentlig før redaktøren min ba meg skrive mer slik som jeg skriver på Facebook – litt sånn morsomt om absurde ting som skjer i hverdagen.

Var redd for at humoren ikke skulle treffe

Opplevde du det som en risiko å bruke humor som en viktig bestanddel i romanen?

– Jeg var veldig bekymret for at humoren ikke skulle treffe. Men jeg var også redd for at leserne ikke skulle se alle lagene, at de bare skulle lese boken som en morsom historie om en heseblesende dame som gjør det vanskelig for seg selv.

– Hva med dine forfatterkolleger? Er de morsomme?

–– En snakker ofte om det store alvoret i norsk litteratur, spesielt blant de ynge forfatterne, men det er ikke helt rett, synes jeg. Ida Hegazi Høyer er en forfatter som typisk blir nevnt i sammenheng med det store alvoret, men hun er også veldig morsom, bare les «Ut», du kommer til å le mange ganger!

– Mange morsomme norske forfattere

Drangsholt viser til Agnes Ravatn, Olaug Nilssen, Heidi Linde og Erlend Loe som andre morsomme forfattere, men påpeker at humoren kanskje ikke er det mest fremtredende i bøkene deres.

– Akkurat det gjelder mange norske bøker. Det er mye humor i moderne norsk litteratur, uten at bøkene bare er morsomme.

Selv synes hun at Bjarte Arnesons interaktive roman, «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten», er den mest komiske boken hun har lest i år.

Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten

I Arnesons ferskeste bok er det leseren som tar valgene til hovedpersonen. I en situasjon kan han for eksempel lure på om han skal kjøpe en frityrkoker eller ikke, og leseren må bla til side X eller Y – alt etter hva man velger.

– Arneson skriver både morsomt og godt, og er flink til å veksle mellom sårt og varmt. Det sistnevnte er jo noe jeg har prøvd selv; jeg ville at folk skulle bli glade i Ingrid Winter, at de ikke skulle forkaste henne som en nevrotisk middelklasse-kvinne, men heie på henne gjennom romanen.

– Hvordan gikk det med hovedpersonen i Arnesons roman da du fikk gjøre valgene hans?

– Haha, jeg opplevde at det gikk dårlig uansett hva jeg valgte. Forrige gang jeg leste boken, døde han nesten med en gang!

8 lesetips til enda flere morsomme bøker

Slutten på verden slik vi kjenner den

Slutten på verden slik vi kjenner den – Erlend Loe.

Erlend Loes velkjente romanfigur, Doppler, reiser tilbake til familien i Oslo etter flere år i de dype skogene. Han gleder seg til å se kone og barn, men finner fort ut at ikke alt er som før.

«Selv når han på handlingsplanet er tristere enn trist, blir alt så utrolig vittig.», skriver litteraturkritiker Knut Hoem om Loes fortelling.

Romaner – Bård Torgersen

Romaner

Ifølge Torgersens forlag er «Romaner» en bevisst sjangerforvirret bok. I boken kan man lese romaner som dikt eller – for å se det på en annen måte – dikt som mikroromaner.

Nina Nordbø i NRKbok er en av dem som har latt seg underholde av Torgersens originale dikt.

– Humoren er både overraskende – og absurd! sier Nordbø.

Torgersen forteller til NRK at han liker å plassere det morsomme sammen med ting som ikke er morsomme i det hele tatt.

– Selv har jeg mye tungsinn. Å lete etter det absurde er en overlevelsestaktikk.


Min mor sier – Stine Pilgaard

Min mor sier

Denne boken er riktignok ikke skrevet av en norsk forfatter, og er i dansk sammenheng ikke helt fersk. Men i vår kom Pilgaards roman ut på norsk – oversatt av Erlend Loe.

En som har trykket «Min mor sier» tett til sitt hjerte, er forfatteren Linn Strømsborg:

– Det er en av de morsomste bøkene jeg har lest, forteller hun til NRK.

Strømsborg trekker frem hovedpersonens håpløshet og lynne som en viktig faktor, og påpeker at «tragikomisk» muligens er det mest beskrivende ordet.

– Hun er nydumpa og deppa, men hennes bunntriste syn på sin egen livssituasjon blir beskrevet både trist og morsomt, sier Strømsborg.

Brødrene Vega – Lars Lenth

Brødrene Vega

Bragepris-nominerte Lars Lenth illustrerer ved hjelp av svartmalt humor hvor latterlig langt mennesket er villig til å gå for å nå sine mål i «Brødrene Vega». Miljøthrilleren, som er nominert til Brageprisen, tar for seg kampen mellom den sossete miljøaktivisten fra Bærum og brødrene Vega som gjør gode penger på antibiotikaproppet-lakseopprett.

Historien, som er et tydelig spark mot dagens oppdrettsnæring, beskrives av Aftenpostens litteraturanmelder, Yngve Ekern, som en «hysterisk rølpete» historie om «magisk ramsalt realisme».

«Håpet og festen» av Kjersti Rorgemoen

Håpet og festen

Seks år etter sin debut, kom Rorgemoen i høst med sin bok nummer to. Den 90 sider lange romanen, « Håpet og festen», begeistret NRKs litteraturkritiker Leif Ekle. Han påpekte at selv om det hovedpersonen i boken forteller leseren om livet ikke er morsomt, var det umulig å holde latteren tilbake.

– Årsaken til det ligger først og fremst i Rorgemoens fininnstilte språk og dets innebygde humor, skrev Ekle.

«Uventa vendingar» av Grete Kleppen

Uventa vendingar

NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume trekker frem Kleppens «Uventa vendingar» som en av årets morsomme bøker. Romanen, som ifølge Straume er preget av absurd komikk og original livserfaring, foreller historien om en kvinne som finner et tilsynelatende død sjømann på en øde øy. Gjennom en vinter forsøker hun å holde mannen i livet.

– Utfordringen til selve fortellingen og dens muligheter går i byks og kast fra overklasse-kasinoer til fjerne sydhavsøyer. Leseren overraskes av nye innfall og mulige eller umulige sammenhenger mellom det som nesten er små noveller, sier Straume.

«Superpularen» av Atle Berge

superpularen

Atle Berg driver en vittig lek med litteraturen og den evige konflikten mellom det seriøse og det lettbente, sier Anne Cathrine Straume om romanen «Superpularen». Videre spør hun seg: Hva skjer når den anerkjente novellisten Aleksander Martinson, som alltid er blitt berømmet for sitt formfullendte språk, gjør seg lekker for massene med en erotisk krimroman?

– Atle Berge har skrevet en komisk meta-roman som utleverer debatten om høyt og lavt i litteraturen. Kanskje aller morsomst for dem som jobber med litteratur selv, sier Straume

«Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger

Alle utlendinger har lukka gardiner

«Min egen bok hehehe», skrev Skaranger da NRKbok spurte sine Twitter-følgere om tips til morsomme bøker. Den 112 sider lange romanen, «Alle utlendinger har lukka gardiner», er en rapport om å vere fjortis i drabantbyen Romsås i Oslo.

NRKs litteraturanmelder, Marta Norheim, er en av dem som – i likhet med forfatteren selv – har latt seg underholde av romanen.

– Frisk rapport fra ungdomsskolemiljø på Romsås der det flerkulturelle er hverdag og der språket er en lang klassereise unna korrekt norsk. Takk til forfattaren som lar oss poteter (dvs hvite, monokulturelle nordmenn) få kikke innenfor gardinene og inn i klasserommet, sier Norheim.