Andreas fra Oppdrag Nord-Norge ble lam etter snowboardulykke

For Andreas Åmli Hansen dreide livet seg om å møte utfordringer. Han levde både av og for å sette utfor fjellsider på snowboard, men lidenskapen ga ham til slutt sitt livs største utfordring. Et par måneder etter at Oppdrag Nord-Norge var over, brakk Andreas ryggen og kom til seg selv uten førlighet i bena. Det var starten på et nytt liv for ekstremsportsutøveren.

– Jeg skulle ta en backflip over en vei, men feilberegnet og landet feil. Det har jeg gjort mange ganger tidligere, men denne gangen gikk det skikkelig galt. Jeg traff bakken på skuldrene fra fire-fem meter og ble klemt sammen. Det smalt da jeg landet og jeg kunne kjenne at virvlene tøt ut. Jeg prøvde å røre føttene, men de ville ikke, så da skjønte jeg med en gang hva som hadde skjedd.

• Se i Nett-TV: Oppdrag Nord-Norge
• Les også: PC er seriens ulykkesfugl

Et endret liv

Andreas brakk ryggen på to steder og hadde flere utglidninger i ryggsøylen. På sykehuset fant legene etter hvert ut at nervetrådene var strukket, men ikke revet av, og det ga håp til at han kunne komme seg på bena igjen. Han måtte gjennom flere operasjoner før han etter hvert startet med rehabilitering på Sunnaas.

– I starten kunne jeg røre litt på venstre stortå, ellers var det helt dødt. Å bli lam har alltid vært den store skrekken, og det er noe vi snakker en del om i miljøet. Så den første tida så jeg ganske mørkt på fremtiden, men det løsnet litt da jeg fikk startet med trening.

Ved første øyekast ser den tvangspensjonerte ekstremsportsutøveren frisk og rask ut, men en avstivet rygg som er full av metallskinner og bolter, gjør at kroppen ikke alltid henger helt med i tempoet som hodet setter. Han legger ikke skjul på at omstillingen har vært knalltøff.

– Når alt du syns er gøy her i livet omhandler fysisk aktivitet, blir hverdagen fryktelig grå og trist når det tas vekk fra deg. Så jeg har vært langt nede i kjelleren, for å si det slik.

Skadeforfulgt

Smerte er ikke et fremmed begrep for 33-åringen. Han var et av Norges største brytetalenter, før en kranglete rygg med prolaps stanset karrieren da han var 19 år. Da satset han i en periode på motorcross, men til slutt ble frikjøring den altoppslukende interessen.

– Det er vel ikke den del av kroppen jeg ikke har ødelagt, men jeg har aldri tenkt på det som en høy pris å betale for all moroa. Man må nok være litt egoist for å holde på med det jeg har gjort, men den samme egoismen tror jeg har hjulpet meg tilbake etter ryggbruddet. Jeg er vant til å trene hardt og å ha fokus på meg selv, og dessuten har jeg alltid tenkt at smerte ikke er så farlig, det går jo over. Det har nok gjort at prosessen har gått raskere enn normalt.

• Les også: Snowboardhåp ble verden sterkeste mann
• Les også: Maiken (2) har begynt med snowboard

– Skal bli helt frisk

Det har gått ni måneder siden Andreas lå i bakken og febrilsk prøvde å få kontakt med føttene sine. I dag har han stivet av syv ryggvirvler med en stålskinne som går 30 centimeter langs ryggsøylen. Han er tilbake i jobb og ligger langt foran skjemaet for rehabilitering. Men det er ikke lett for den friluftsinteresserte fredrikstadmannen å innse at han aldri kommer til å utfordre naturelementene på samme måte som før.

– At livet er helt forandret har vært en veldig vanskelig innrømmelse, og jeg skjønner det vel ikke helt enda. I mitt eget hode skal jeg bli helt frisk, og jeg trener 5-6 økter i uka for å få det til. Nedturene kommer fortsatt og det er dager der det er tungt å få på seg skoene og komme seg ut. Men jeg tenker at jeg har satt meg i denne situasjonen på egenhånd og da må jeg rydde opp også. Tanken på å slippe et liv i sofaen er en stor motivasjon til å fortsette, forklarer han.

Planlegger basehopp

I Oppdrag Nord-Norge er Andreas den utøveren som kanskje har størst problemer med å sitte stille. Våghalsen omtaler Nord-Norge som et eventyrland, og bruker tiden til klatring, dykking, brettkjøring og fallskjermhopp. Han rigger opp et pendelhopp fra en bro og tar et utall backflips fra båtriper og høye bygninger.

– Valgene jeg har tatt er et resultat av egoisme, jeg har gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre og tatt hensyn til meg selv. Samtidig har det gitt meg enormt mye, og jeg hadde ikke vært lykkelig om jeg hadde blitt tvunget til å ha et «vanlig» liv, sier han og skifter posisjon i sofaen.

Er du redd for A4-livet?

– Ja, det har jeg alltid vært.

Men du er jo på vei inn i det nå, er du ikke?

– Hvem sier det? Selv om kroppen ikke blir like bra som den var, har jeg mange planer om hva jeg skal gjøre. For tiden legger jeg inn mye spesialtrening slik at jeg vil tåle belastningen av et fallskjermhopp. Til sommeren er målet å begynne med basehopping. Det gjelder bare å forandre målsetningen ut fra forutsetningene man har.