– Jeg var veldig glad da det skjedde! Men det er jo litt sånn at man ikke helt tror på sånne ting. Det virker litt fjernt, forteller Åshild Kanstad Johnsen til NRK.no.
Fortell om debutboken din.
– «Kubbe lager museum» handler om Kubbe som samler på ting. Han ordner og sorterer og legger dem i esker etter hvert som han plukker dem. En dag er det ikke mer plass til alt han har samlet på og han finner ut at han skal lage et museum. Han låner border og stoler av naboer og plasserer dem på rekke og rad i gang og stue, han legger samlingen sin oppå stolene og bordene. Han lager Kubbes museum-plakater og henger dem opp. Vi deltar i hele prosessen med det å lage et museum.
Hva ønsker du å formidle med boken din?
– Gleden av å samle på ting og legge dem i formasjon og mønstre. Å kunne glede seg over de små tingene, rett og slett. Kubbe finner verdi i hver kvist og grein han plukker opp og gir dem enda større verdi i det han fører de sammen i samlingen sin.
– Jeg ønsker å skape en entusiastisk karakter i Kubbe, litt ustoppelig. Kubbe grubler ikke over hvor lang tid det vil ta å lage et museum, og om det vil bli for slitsomt og omfattende, han bare gjør det. Og gjennomfører prosjektet. I tillegg til å oppfylle sine egne drømmer, skaper han entusiasme og begeistring i omgivelsene hans. Han engasjerer hele nabolaget og styrker dermed samholdet.
Hvordan fikk du idéen til denne boken?
– Jeg satt på kjedelige møter og skisset røtter, trær, skog og by. Jeg merket at karakterer og omgivelser tredde tydeligere og tydeligere frem på papiret. Spesielt ble jeg glad i en trelignende figur. Jeg utviklet denne og kalte ham Woody. Etter hvert ble han hetende Kubbe. Universet ble mer definert.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg er utdannet innen visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Bergen.
Jeg hadde ikke noe særlig ønske om å bli forfatter i utgangspunktet, bare lage fine små tekster til den visuelle verdenen jeg holdt på å skape. I det jeg satte meg ned og skrev et røft utkast for storyboard skjedde det imidlertid noe, teksten hjalp meg å klargjøre karakterene og universet. Man tenker virkelig bedre når man skriver. Det skriftlige drev historien fremover, jeg tegnet det jeg skrev, og jeg skrev det jeg tegnet, det ene hjalp det andre.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Som sagt: Jeg er først og fremst illustratør, men tekstene har virkelig beriket illustrasjonene mine. Jeg har bare så vidt begynt å forstå verdien i det å kunne uttrykke seg skriftlig i tillegg til det billedlige. Jeg prøver å lese bøker så ofte jeg kan, jeg har oppdaget gleden ved å lese de siste fem årene. Jeg trenger ikke forholde meg til pensum, og jeg leser ikke systematisk, min tilnærming til forfatterskap er lysbetong og gledelig.
Hvordan føltes det da du fikk vite at du ble antatt?
– Det var helt fantastisk! Ikke minst fikk jeg en strålende redaktør i Nina Méd. Det var kjekt å komme i dialog med én som har jobbet mye med barn og litteratur og som kunne dele så mye erfaring på veldig kort tid. Jeg synes også hun har en god forståelse for det billedlige uttrykket, og kunne sette ord på det jeg holdt på med. Jeg fikk en del aha-opplevelser i forhold til formidling av eget materiale.
Hvem er dine forbilder?
– Astrid Lindgren, Tove Jansson, Roald Dahl, Björk og David Lynch
Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Jeg holder på å lese Haruki Murakami for aller første gang. Jeg liker språket hans, det er kort og presist. Skildring av landskap/omgivelser og karakterer er knappe, akkurat slik jeg vil ha det: Jeg vil ha mest dialog og handling. Det vil ikke si at jeg ikke blir grepet av vakkert språk og lange poetiske skildringer, men jeg tror illustratørdelen i meg foretrekker at beskrivelser av omgivelser er i form av et fotografi, bilde, film eller en knapp tekst.
Mange drømmer om å skrive en bok. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– I mitt tilfelle dukket universet plutselig opp på papiret som et resultat av drodling på en rekke kjedelige møter. Det var en gnist, og jeg skjønte at jeg måtte ta meg tid til å sette meg ned og samle materiale og skrive et røft førsteutkast av storyboard. Man må lytte til magefølelsen: Jeg skjønte straks at her er det noe.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg håper barna liker Kubbe og historien. Kanskje noen kan bli inspirert til å lage sitt eget museum? DET hadde vært morsomt det!
